Eva Børresen

Eva Børresen var født i Berlin. I 1936 flyttet familien til Stuttgart der faren, billedhoggeren Waldemar Hecker, hadde fått et oppdrag. Som femtenåring besluttet hun seg for å bli keramiker.

I årene fra 1937 til 1939 studerte Eva Børresen keramikk ved Akademie für Angewandte Kunst i Stuttgart under billedhoggeren Alfred Lörcher. Der traff hun også den norske snekkeren Runar Børresen, som studerte til interiørarkitekt.

Sommeren 1939 reiste Eva Børresen til Norge for å treffe sine tilkommende svigerforeldre. I september samme år invaderte Tyskland Polen, og hun ble overtalt til å bli i Norge. Det samme året giftet Eva og Runar Børresen seg, og de bosatte seg på Lillehammer.

I 1942 flyttet de til Oslo, og Børresen opprettet sitt første keramikkverksted i Uranienborgveien. På grunn av rasjoneringen under okkupasjonsårene hadde hun kun to glasurer til rådighet. Den samme perioden arbeidet hun for en teglsteinsfabrikk. Der dreiet hun kaninskåler, opp imot 300 per dag. Runar ble samtidig internert på Grini fangeleir.

I 1946 flyttet Eva og Runar til Trondheim. Der installerte hun en keramikkovn i kjelleren til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Noen år senere flyttet hun verkstedet til familiens nyoppførte enebolig. Der arbeidet hun i hovedsak med keramikk i chamotteleire, iblandet mangandioksid som resulterte i at godset ble robustere og fikk en mørkere brun tone.

Eva Børresens formrepertoar fra det tidlige 1950-tallet var organisk og mykt. Ofte ble arbeidene dekorert med en begitning iblandet ørlite glasur som ga et svakt metallisk skimmer. I denne tiden skraverte hun gjerne den halvtørre leiren med geometrisk dekor. Avsetning for varene fikk Børresen da besøkende kom inn på verkstedet. Ellers solgte hun en del gjennom byens glassmagasin.

Til samfunnshuset på Steinkjer utførte hun en relieff i et grafisk stilisert formspråk med tydelige vertikaler som delte opp motivene forestillende fisker, fugler og vegetasjon i grønn glasur.

Hennes mest kjente arbeid er en todelt tekanne fra omkring 1953. Den er i svakt avrundede former i halvmatt, svart glasur og hvit innvendig. De to hankene er med manilla vikling, og det runde lokket er med sparsom skravering. Tekannen ble tatt ut til den norske avdelingen på Triennalen i Milano i 1954. Triennale-juryen tildelte henne gullmedalje for tekannen og et kabaretsett hun og Runar utførte i fellesskap.

I 1954/55 flyttet familien Børresen til Bergen, etterpå til et hus på Søreide i Fana kommune. Der installerte hun et keramikkverksted. Børresens arbeider fra annen halvdel av 1950-tallet var av mer arkitektonisk oppbygget karakter. Et fint eksempel er en høyreist kaffekanne med stemplet mønster på den kraftige halsen.

På Eva Børresens første separatutstilling på galleri D.A. i 1965 viste hun en rekke ekspressivt utførte boller og vegglysestaker i kraftig relieff. Det grove uttrykket i chamotteleire, med zink-bariumglasur og smeltet glass i fordypninger, grenset i flere tilfeller til billedhoggerarbeider.

I 1981 flyttet Eva og Runar Børresen til Fredrikstad. Da mannen døde i 1983, flyttet hun etter en tid sammen med datteren Bibbi Børresen og svigersønnen Klaus Hagerup. Der hadde Børresen også keramikkverksted. Sammen med datteren Bibbi var hun involvert i frivillig arbeid. Børresen var også kurslærer i keramikk for innvandrerkvinner som en del av International Women's Association i mer enn 10 år – også dette på frivillig basis.

I 2010 hadde Eva Børresen en retrospektiv utstilling på Knollen i Fredrikstad. Før utstillingen laget hun en rekke rikelig dekorerte, halvmeter høye vaser. Hennes siste arbeider ble utført og utstilt i 2020, i en alder av 99 år.

Eva Børresen er innkjøpt av blant annet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Permanenten.

• Eva Børresen i Norsk kunstnerleksikon

• Linder, Mats (2014). Keramiker Eva Børresen, Samler & Antikkbørsen, 7/2014
• Malterud, Nina (red.) (2002). Brennpunkt Bergen: Keramikk 1950-2000, Kunsthøgskolen i Bergen/Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum