Erik Rotheim

Rotheim vokste opp i Kristiania og tok examen artium på Frogner skole i 1916. Han tok Krigsskolens nederste avdeling året etter og dro så til Sveits for å utdanne seg til ingeniør. I 1921 ble han uteksaminert som kjemiingeniør ved ETH Zürich med elektrokjemi som spesialitet. Frem til 1925 oppholdt han seg i München og Karlsruhe i Tyskland for videre utdanning, men vendte så tilbake til Oslo, der han etablerte seg som selvstendig ingeniør.

Rotheims fysikalsk-matematiske anlegg grenset til det geniale, ifølge hans medelever på gymnaset. Han drev som profesjonell oppfinner og deltok selv i utviklingen av sine patenter med henblikk på videre utvikling og økonomisk utnytting. Den oppfinnelsen som fikk størst betydning i ettertid, var sprayboksen. Som den første i verden tok han ut patent på sprayboks etter aerosol-prinsippet. Søknad ble levert Patentstyret i oktober 1926, og han ble meddelt patent 24. juni 1929.

På en trykkfast stålflaske med regulerbar ventil med en fin dyse skulle det kunne fylles en blanding bestående av et drivmiddel og det produkt som skulle sprøytes ut. Drivmiddelet måtte ha gassform ved normal temperatur og trykk, men bli flytende ved 4 eller 5 atmosfærers trykk. Produktet og drivmiddelet skulle være flytende inne i boksen. Når ventilen ble åpnet, ville blandingen bli presset ut gjennom dyseåpningen. Drivgassen ville fordampe og produktet bli forstøvet til en fin dusj.

Maling ville kunne fordeles fra en slik boks like fint som ved sprøytelakkering, og det var derfor naturlig at Rotheim henvendte seg til en maling- og lakkfabrikant for å utnytte oppfinnelsen. I 1927 demonstrerte han oppfinnelsen for malingsfabrikanten Alf Bjercke, og året etter inngikk Bjercke avtale med Rotheim om utnyttelse av hans patenter på området maling og lakk samt flytende bonevoks.

Det er ofte en kostbar prosess å omsette en oppfinnelse til et lønnsomt nytt produkt. I sitt opprinnelige patent foreslo Rotheim å bruke gassen dimetyleter som drivmiddel. Det viste seg raskt at det ble for dyrt, og gassen var også meget lettantennelig. Først etter mange år ble det utviklet en tilfredsstillende ventil. Sprayboksene måtte lages for hånd og sømsveises. Rotheim så stadig nye muligheter for forbedring, mens Bjercke syntes at utgiftene til produktutvikling ble skremmende store.

I 1931 ble det dannet en egen stiftelse, Rotheim Spraying System, for utnyttelse av patentrettighetene på det internasjonale marked. Standard Oil Company var først interessert i oppfinnelsen, men Rotheim nektet å selge til dette selskapet. I 1935 ble stiftelsen avviklet, i og med at den bare hadde hatt utgifter og ingen inntekter. Det var heller ikke kommet i gang noen produksjon i Norge, og Bjercke solgte samme år sine rettigheter til instrumentmaker Frode Mortensen, som lenge hadde bidratt med forbedringer av Rotheims oppfinnelse. Mortensen begynte å produsere aerosolbokser i 1936, men interessen for produktet var liten. Rotheim døde i 1938, og året etter gikk firmaet som produserte spraybokser konkurs.

Det skulle bli andre som videreutviklet Rotheims oppfinnelse og gjorde den til en økonomisk suksess. Amerikanerne Lyle D. Goodhue (1903–1981) og William N. Sullivan (1908–1979) utviklet i begynnelsen av 1940-årene en praktisk og lønnsom metode for sprøyting av insektmiddel med ikke-giftig freongass. Metoden ble benyttet av det amerikanske flyvåpen til bekjempelse av moskitoer under andre verdenskrig.

Aerosolboksen eller sprayboksen i den form vi kjenner den, fikk sitt gjennombrudd i USA etter krigen og spredte seg i løpet av få år over hele verden. I de amerikanske patentene er Rotheims patent nevnt som referanse. Det selges årlig hundretalls millioner spraybokser som inneholder et enormt bredt spekter av produkter fra hårspray og parfyme til duggfjerner, rustfjerner, insektmidler, skismøring, maling og lakk. Forbruket av spraybokser i Norge var i 1975 oppe i 20 millioner, men falt etter at hårlakk gikk av moten og bekymringene for de miljømessige konsekvensene ved bruken av freongass økte. Lite visste naturelskeren Erik Rotheim at hans oppfinnelse 70 år senere ville bli betraktet som en alvorlig miljøtrussel.

I dag høster imidlertid Rotheim internasjonal anerkjennelse for sin rolle i sprayboksens utvikling, og i 1998 lanserte Posten et frimerke til minne om Erik Rotheim og aerosolboksen.

• oppfinnelse
• patent
• sprayboks

• nrk.no: Sprayboksens historie (Berulfsens historiske perler). TV-dokumentar om sprayboksens historie, 2013

• Bassøe, Bjarne (1961): Ingeniørmatrikkelen: Norske Sivilingeniører 1901–55 med tillegg
• Halsør, Sverre (1980): «Aerosolboksen – utviklingen av sprayboksen fra 1929 til 1970-årene», i Volund 1980, sidene 98–106
• Nerheim, Gunnar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003