Enebakk er en kommune øst i Akershus fylke, på vestsiden av Øyeren i overgangsområdet mellom Follo og Romerike. Kommunen grenser i sør til Indre Østfold og helt i nordvest til Oslo. Enebakk fikk sine nåværende grenser i 1962, da Enebakkneset på østsiden av Øyeren ble overført til Fet.
Enebakk
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Enebakk/Kirkebygda
- Fylke
- Akershus
- Innbyggertall
- 11 482 (2024)
- Landareal
- 195 km²
- Høyeste fjell
- Vardåsen (374 moh.)
- Innbyggernavn
- enebakking
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3220 (fra 2024, tidl. 3028 og 0229)
Kommunevåpen
Enebakk kommune i Akershus fylke.
Innsjøen Lyseren
Enebakk kirke fra middelalderen og elva Igna i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.
Natur
Berggrunnen i Enebakk består av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Vassdragene følger strøkretning nordvest–sørøst til nord–sør. Ved Øyeren, helt i nordøst, ligger et lite innsynkningsområde med kambrosiluriske skifere som tilhører Oslofeltet.
Ved slutten av siste istid gravde smeltevannsstrømmer ut 2–3 kilometer brede terrasser i en høyde av 50 meter over Øyeren mens det ennå lå igjen en bretunge i innsjøbekkenet. Terrassene består av gammel havleire og ble tidlig oppdyrket. Mindre bekker og elver stykker opp terrassene og gjør mange steder driften av jorden vanskelig. Leirjorden når opp til 180 meter over havet. Over dette hever et småknauset skoglandskap seg opp til 374 meter over havet (Vardåsen). Skogen dekker hele den nordlige og vestlige delen av kommunen og utgjør den sørlige del av Østmarka i Oslo.
Den vestlige del av kommunen, Ytre Enebakk, har avrenning til Mossevassdraget som danner flere store sjøer som Langen, Våg og Mjær. Hele resten av kommunen har avrenning til Glomma. Viktigste elv er Børterelva (Preståa) fra det sterkt forgrenede Børtervann til Øyeren. Helt i sør på grensen til Spydeberg ligger Lyseren, som er den nest største innsjøen i Enebakk etter Øyeren.
Bosetning
Boligutbyggingen som startet for alvor sist i 1960-årene, har medført en vesentlig forskyvning av bosetningen til kommunens ytterområder. Tettstedet Ytre Enebakk ligger nærmest Oslo og Ski, og Flateby ligger nærmest Lillestrøm. Kommunens administrasjonssenter og minste tettsted er Kirkebygda som ligger sørøst i kommunen. Ellers er det spredt bebyggelse utenom skogsområdene i nord, som praktisk talt ikke har bosetning. Det forventes fortsatt befolkningsvekst i kommunen frem til 2050.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Enebakk. Tettstedene er til sammen 4,7 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Ytre Enebakk | 4 626 | 40 % | 2,5 km² |
| Flateby | 3 887 | 34 % | 1,6 km² |
| Kirkebygda | 594 | 5 % | 0,6 km² |
| Sum | 9 107 | 79 % | 4,7 km² |
* Andelen av innbyggerne i Enebakk kommune som bor i tettstedet.
Næringsliv
Om lag tre fjerdedeler av jordbruksarealet nyttes til korn, mens resten er eng og beite. Melkeproduksjonen betyr også fortsatt en del for jordbruket. Skogavvirkningen er størst blant kommunene i Follo, og utgjorde 28 500 kubikkmeter i 2018.
Kommunen er opprinnelig en jord- og skogbrukskommune. Arbeidsplassene finnes i dag i stor grad innen servicenæringen, særlig i bygg og anlegg og transport. 70 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hvorav 42 prosent i Oslo (2001). På 1800-tallet var det en betydelig industri i Ekebergdalen, Børterelvas dalføre.
Kraftproduksjon
Enebakk er kommunen med sjuende størst vannkraftproduksjon i Akershus, men er en liten kraftkommune på landsbasis. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 3,27 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Børter 1 (i drift fra 1914), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen.
Samferdsel
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Enebakk hører til Øst politidistrikt, Follo og Nordre Østfold tingrett og Eidsivating lagsmannrett.
Kommunen er med i regionrådet Follorådet sammen med Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås. Kommunen tilhører Indre sør delregion i Stor-Oslo, og Folloregionen er en del av Osloregionen.
Enebakk kommune tilsvarer de to soknene Enebakk og Mari i Nordre Follo prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Enebakk til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.
Delområder og grunnkretser i Enebakk
For statistiske formål er Enebakk kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 29 grunnkretser:
- Flateby: Siljebøl, Haug, Ås, Skaugen, Melgård, Renna, Rud, Gjestang, Haugstein, Omberg
- Kirkebygda: Solberg, Løken, Øvre Ekebergdalen, Søndre Kirkebygda, Hammeren, Dalefjerdingen
- Ytre Enebakk: Rausjø, Durud, Vik, Kvernstua, Nordre Ødegården, Ødegårdslia, Søndre Ødegården, Søndre Våglia, Nordre Våglia, Foss, Vestby, Solberg, Østby
Historikk og kultur
Mari kirke ble bygd i 1761 og vigslet 25. januar 1762 av biskop Frederik Nannestad i Oslo bispedømme, som Enebakk den gang tilhørte. Enkefru Maren Kamp på Vestby gård ga i sitt testamente tomten og 3000 riksdaler til å bygge kirken. Bøndene i bygda ga tømmer. Kirken ble bygd i laftet furu med tjærebredd, i dag hvitmalt, panel. Kirken ligger vakkert til på Tangenhaugen med utsikt over innsjøen Mjær og store deler av Ytre Enebakk. Mari kirke var annekskirke under Enebakk til 1984, men har siden vært soknekirke for Mari sokn.
Enebakk bygdetun i Kirkebygda har fire bygninger med Enebakk kirke som midtpunkt. Enebakk kirke er en steinkirke fra middelalderen. Den ble antagelig påbegynt før 1200 og senere utvidet i 1520. Kirken har en del inventar fra middelalderen, blant annet døpefont og madonnafigur (Enebakkmadonnaen); originalen henger nå i Universitetets oldsaksamling i Oslo. Kirken har også enestående smijernsbeslag fra middelalderen, altertavle, prekestol og benker fra 1600-tallet. Interessante kalkmalerier ble avdekket under restaureringen i 1967. Mari kirke i Ytre Enebakk er en tømmerkirke oppført i 1761.
Enebakk har flere kjente gårder. Fra tidligere tider er Fladeby (Flateby). Av kjente nåværende gårder kan nevnes Børter (fredet hovedbygning fra 1771), Ekeberg og Bjerke. I Oslo Østmark, helt nord i kommunen, ligger Skiforeningens sportsstue Vangen.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har fire sølv firblad, stilt 1–2–1, mot en grønn bakgrunn. Motivet er hentet fra kalkmaleriene i Enebakk kirke.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Aas, Nils Robert: Enebakk herred : bidrag til en bygde- og slektshistorie, 1927.
- Kirkeby, Birger: Enebakk bygdebok, 1981–1991, tre bind.
Fagansvarlig for Enebakk
Kommentarer (2)
skrev Øistein Jansen
svarte Svein Askheim
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.