Emmy Noether var en tysk matematiker som regnes som en av de mest betydelige kvinnelige matematikerne gjennom historien. Gjennom sine arbeider og elever har Noether hatt stor innflytelse på utviklingen av algebra. Hennes arbeider om idealteori var banebrytende. Hun var den første som formulerte det grunnleggende begrepet homologigruppe i topologien.
Emmy Noether
Faktaboks
Emmy Noether
Amalie Emmy Noether, Emmy Amalie Noether
- Uttale
-
nø:tər
- Født
- 23. mars 1882, Erlangen, Bayern
- Død
- 14. april 1935, Bryn Mawr, Pennsylvania, USA
Bakgrunn
Emmy Noether var datter av Max Noether og søster av Fritz Noether, begge innflytelsesrike matematikere, men hun overgikk begge to. Likevel fikk hun aldri en full professorstilling fordi hun var kvinne, jøde og politisk tilhørte venstresiden.
Noether var høyt verdsatt av kollegaene i Göttingen som Hilbert og Weyl. Noether som kvinne fikk imidlertid ikke innvilget sin habilitering før i 1919, etter det tyske monarkiets nederlag og i den mer liberale Weimarrepublikken. Inntil da fikk hun bare holde forelesninger som vikar for Hilbert, og hun hadde bare et lite stipend.
Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933, ble Noether og andre jødiske forskere sagt opp og jøder ble systematisk diskriminert (se Holocaust). Hun forlot Tyskland høsten 1933. Selv i emigrasjon fant hun bare plass på kvinneuniversitetet Bryn Mawr nær Philadelphia i USA, og hadde sporadiske seminarer ved det rene forskningsinstituttet Institute for Advanced Study i Princeton.
Noether døde av en rutineoperasjon allerede i 1935. Einstein, som var felles-emigrant i Amerika, skrev en varm nekrolog over Noether som ble publisert i New York Times.
Noethers setning
I teoretisk fysikk er Noethers setning (1918) et sentralt resultat som uttrykker en-til-en korrespondansen mellom symmetrier og konservasjonslover. I mai 1918 skrev Einstein fra Berlin til Noethers sjef i Göttingen, Hilbert: «Det imponerer meg at man kan se ting fra et så generelt synspunkt. ... Frøken Noether ser ut til å kunne sitt fag godt.»
Algebra
På 1920-tallet skapte Noether i Göttingen grunnlagene for moderne algebra. Noethers strukturelle algebra var en viktig del av en generell trend mot abstrakt, aksiomatisk matematikk på den tiden. Abstrakte strukturer som grupper, ringer og idealer spilte en sentral rolle her, slik de snart gjorde i andre matematiske disipliner (analyse, topologi).
Med den moderne datamaskinutviklingen og framgang av konstruktive metoder og algoritmer har matematikken blitt betydelig utvidet i retning av anvendelser, men Noethers arbeid er fortsatt et viktig grunnlag.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.