Electrolux

I 1978 fusjonerte det svenske moderselskatet med en annen gigant: Husquarna. Med til dels overlappende produkter innen blant annet husholdninngsapparater lå det an til omstrukturering i selskapet produksjonsanlegg, også i Norge.

For Electrolux Industrier betydde det overtakelse av den tidligere komfyrgiganten KPS i Sarpsborg, som Electrolux selv hadde utkonkurrert med sin fabrikk på Eidsvoll. Eid av Husquarna hadde fabrikken generert store underskudd på produksjon av mange ulike apparater fra varmeovner til oppvaskmaskiner. Under Electrolux ble gamle KPS, som skiftet navn til Tunsborg, spesialisert inn mot blant annet oppvaskmaskiner med Husquarna-merket.

Electrolux overtok også Norlett i Askim, som produserte hageredskaper som gressklippere. Deler av denne produksjonen ble flyttet til Sarpsborg. Husquarna og Electrolux skilte lag igjen i 2006.

Electrolux overtok også Drøbak-fabrikken Jobu, som var kjent for sine motorsager - en norsk skogbruksklassiker. Under eierskap av Elkem - Spigerverket hadde den internasjonale konkurransen hardnet adskillig til, og Husquarna var en hovedutfordrer. Da Electrolux-Husquarna kjøpte Jobu fra Elkem i 1979 fryktet mange at Jobus dager var talte.

Strenge konsesjonsvilkår ble lagt inn for å beskytte Drøbak-fabrikken, men gradvis måtte realitetene møtes: Mer effektiv produksjon og bedre serviceanlegg og tilgjengelighet var påkrevd. Sarpsborg-fabrikken fikk større oppgaver, mens Drøbak i første omgang ble redusert til å produsere enklere elektriske motorsager, før den ble lagt ned og all produksjon konsentrert om Husquarnas merker og fabrikker i Sverige, og dels i Sarpsborg. Gamle KPS ble produksjonssted for sverdene til alle Husquarnas motorsager. Etter 2006 fortsatte produksjonen i Sarpsborg fortsatte under Husquarna-navnet.

På slutten av 1960-tallet ble fabrikken utbygd med større egenproduksjon og fokus på komfyrer, eget emaljeverk og bedre lagre. Per Kure var på det tidspunkt blitt heleid av sin svenske hovedinteressent, ASEA. Gjennom Wallenberg-familien, som også eide Electrolux, ble Kures og Electrolux' virksomheter bundet sammen.

Skrittet ble tatt fullt i 1967 ut da ASEA solgte Elektra-fabrikken ut av Per Kure - til norske Electrolux. En videre ekspansjon skjedde ved at Sarpsborg-komfyrens produsent SEFA ble overtatt i 1969 og produksjonen samlet på Eidsvoll.

Fabrikken på Eidsvoll ble dermed Electrolux-fabrikken, den ledende norske hvitevarefabrikken, og skulle holde koken som dette med stadig produksjonsøkning utover på 1970- og 1980-tallet. Komfyr nr. 500 000 rullet ut av fabrikken i 1977, og bare sju år senere kom komfyr nr. en million.

For det svenske markedet, som var et av de største for Eidsvoll-komfyrene, kom også en del av komfyrene til å fortsatt bli solgt under navnet Elektra, som fortsatt sto sterk i Sverige.

De økonomiske nedgansgtidene etter 1987 med stigning i arbeidsløshet og økte renter fikk også konsekvenser for salg av hvitevarer i Norden. Heldigvis hadde Eidsvoll-fabrikken stilt seg heldig med satsing på modernisering og kvalitetssertifisering i konsernet. Da nedganstidene kom, sto Eidsvoll-fabrikken som et av konsernets mest moderne og lønnsomme fabrikker.

Dette betydde at når Ekectrolux-konsernets komfyrproduksjon måtte samles i færre fabrikker, skjedde det i favør Eidsvoll, og på bekostning av en finsk og en dansk fabrikk. Det ble satset på moteriktige innbyggingsprodukter og nye produksjonslinjer for varmeovner som ble overført til Eidsvoll. Likevel måtte arbeidsstokken reduseres til under 200.

Fabrikken var på denne tiden en fabrikk i to hoveddeler: En metallbearbeidende fabrikk som produserte deler av tynnplater fra ruller av metallplater som ble levert til Bønsdalen, og en monteringsfabrikk for komfyrer - frittstående og innbyggingsovner med separate komfyrtopper. Alle deler til monteringen, med unntak av metalldelene, ble levert til fabrikken fra andre deler leverandører i konsernet eller andre. Dette var kokeplater, brytere og ledninger, men også designdetaljer av glass og plast. Det meste av arbeidet var manuelt fagarbeid.

Det var også egne produksjonslinger for varmeovner og hybelkomfyrer, samt en del komponentproduksjon for andre Electrolux-fabrikker.

Gjennom 1990-årene gikk fabrikken for fullt, men med stadige påminnelser om en utrygg fremtid. På samme måte som Edsvoll hadde vunnet på pris og effektivitet på bekostning av naboland, seilte nye konsernfabrikker med enda bedre lønnsomhetstall opp fra blant annet Øst-Europa.

I løpet av 2002 ble fabrikken avviklet. De fleste maskinene ble demontert og sendt til andre fabrikker i konsernet, eller solgt. Mye utstyr og inventar ble solgt til inntekt for det lokale idrettslaget. Til slutt ble hele den 15 000 kvadratmeter store fabrikken solgt kontant til et Oslo-firma (Candy Design) som bygget til eget lager og som utleielager. Det meste av fabrikkbygget ble totalskadet av brann i 2021.