Foreldre: Skipsfører Johan Reinhardt Rasmussen (1856–1913) og Julie Margrethe Olsen (1874–1957).
Gift i 1934 med handelsskoleleder Jenny Alvilde Tjøm (1908–2000), datter av byggmester, senere politimann Tørres Tjøm (født 1877).
Far til Einar Johan Rasmussen (1937–).
Einar Normann Rasmussen var en norsk skipsreder, som i 1936 etablerte eget rederi i Kristiansand. Rederiet ekspanderte sterkt og ble forløperen til selskapet Rasmussengruppen. Han hadde også eierinteresser i industrien.
Rasmussen var engasjert både i lokalpolitikken og i rikspolitikken for Venstre, der han var varamann til Stortinget for Vest-Agder fra 1956 til 1961 og hadde en rekke tillitsverv.
Rasmussen ble født i Brekkestø, hvor hans foreldre hadde etablert seg i 1901. Faren var skipsfører og parthaver, men forlot sjøen 44 år gammel, kjøpte en eiendom i Brekkestø og bygde opp en god forretning som eksportør av hummer. I 1913 døde han fra kone og ni barn. To år senere solgte Julie Rasmussen sin prektige eiendom og bosatte seg i Kristiansand.
Etter middelskoleeksamen ble Einar Rasmussen, 16 år gammel, ansatt som yngstemann i Christianssands Skibsassuranceforening. Han leste ved siden av arbeidet, tok handelsskole og senere examen artium (1931). Samtidig avanserte han i firmaet til kasserer og bokholder. Han ervervet seg meget solide kunnskaper om praktisk shipping, og etter hvert utviklet han ambisjonen om selv å bli skipsreder.
Rasmussen ble skipsreder i 1936. Da hadde han reist kapitalen som måtte til for å kjøpe et brukt tankskip på rundt 10 000 dødvekttonn. Hans innsats i forbindelse med aksjetegningen er legendarisk. Han foretok husbesøk i byen, og på sykkel oppsøkte han potensielle aksjonærer i nabokommunene. Han fikk god støtte fra skipsmegler Johan G. Olsen og av sin eldste bror, skipsfører Bendt Rasmussen (1894–1966). Selskapet fikk navnet Kristiansands Tankrederi AS. I 1937 dannet Rasmussen AS Kristiansand Tankrederi II, som overtok et nybygget skip som ble levert i 1939.
I 1934 giftet Rasmussen seg med Jenny Tjøm fra Mandal. Hun hadde en solid handels- og sekretærutdannelse, og hadde sammen med Ragnhild Svendsen startet Tjøm og Svendsens Handelsskole i Mandal. I ekteskapets første år drev hun handelsskolen som ukependler mellom Kristiansand og Mandal. Rederiet gikk bra, med Rasmussen som eneste mann på kontoret, og i 1937 fikk aksjonærene 18 prosent utbytte og året etter 20 prosent.
Under andre verdenskrig var det naturlig nok stille på rederikontoret, men etter krigen begynte Rasmussen å kjøpe brukt tonnasje frem til 1954. Da gikk han i en tiårsperiode over til å kontrahere nybygde skip ved Eriksbergs Mekaniska Verkstad i Göteborg. Og mens han tidligere ofte hadde operert i spotmarkedet, gikk han fra Suezkrisen i 1956 og ti år fremover temmelig konsekvent inn for langsiktige tidscertepartier. I 1964 utgjorde rederiets samlede tonnasje 433 000 dødvekttonn, og av de 17 skipene var 13 motortankere og 4 tørrlasteskip.
For at rederiet skulle ha flere ben å stå på, hadde Rasmussen allerede i slutten av 1940-årene begynt å engasjere seg i landbasert industri. Han fikk etter hvert kontroll over Trondhjems Mekaniske Værksted, Trolla Brug, Kalvild Træsliberi, Froland Verk og Kristiansand Fiskegarnsfabrikk inkludert datterselskapet Den Norske Fiskegarnsfabrikk i Oslo. Senere er engasjementet i disse bedriftene, med unntak av Froland Verk, avviklet.
Rasmussen var sterkt samfunnsengasjert. Han representerte Venstre i Kristiansand bystyre i perioden 1945–1955 og var vararepresentant til Stortinget i årene 1956–1961 og møtte for Bent Røiseland flere perioder i 1959 og 1960. Som formann i byggekomiteen for nye sjømannsskoler i Kristiansand fikk han byggingen fullført gjennom en energisk personlig innsats. Han var også aktiv som styremedlem i finansinstitusjoner.
Perioden 1945–1973 hadde vært meget ekspansiv for rederiet, men etter oljekrisen i 1973 sank behovet for store tankskip. Rederiets flåte var på vel én million dødvekttonn, og man hadde nesten samme tonnasje i bestilling, som nå enten måtte kanselleres eller konverteres. Rasmussen og hans sønn Einar Johan var enige om å engasjere seg innen offshorevirksomhet. I 1973 ble en oljeboreplattform kontrahert ved Akergruppen. Den skulle bli en verdifull inntektskilde. Gjennom en dobbeltkonvertering fikk man rederiets første bøyelasteskip. Det ble levert i 1976 etter at Einar Rasmussen hadde gått bort. Han hadde vært på god vei til å omstrukturere bedriften – et arbeid som nå ble videreført av hans sønn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.