Einar Lexow var en norsk kunsthistoriker og konservator. Fra 1912 var han konservator ved Bergens Museum (kulturhistorisk avdeling) og fra 1931 direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum. Lexow fremla vestlandsk eller bergensk kulturstoff i en rekke skrifter, blant annet:
- J. F. L. Dreiers norske folkedragter (1913),
- Gammel vestlandsk vævkunst (1914),
- Jørgen Garnaas og Nordmandsdalen (1915–16) og
- Norske glassmalerier fra laugstiden (1938).
Han tok doktorgraden i 1923 med Hovedlinierne i entrelac-ornamentikkens historie (1921–1922). Av øvrige arbeider kan nevnes oversiktsverker som:
- Stilfølelse og stilformer (1915)
- Norges kunst (1926 og senere utgave)
- bind 5 og 6 av Verdens kunsthistorie: Romantikken og den nyere tid (1935)
- Gammel kunst utenfor Europa (1935)
Lexow var formann i Norske Museers Landsforbund i 1933–1936.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.