Han kom med i redaksjonen av verket i 1924. I løpet av følgende år døde to av verkets hovedredaktører, Anders Krogvig og Gerhard Gran, og Jansen ble hovedredaktør sammen med Edvard Bull d.e. I de følgende årene kom mye av det løpende redaksjonelle arbeidet til å falle på Jansen, ettersom Bull ved siden av sitt professorat ved universitetet og sitt politiske engasjement også var engasjert i flere andre store bokverk.
Da Bull døde i 1932, ble Jansen eneredaktør av Norsk biografisk leksikon, og selv om han fra 1934 fikk professor Anton Wilhelm Brøgger og senere professor Paulus Svendsen og universitetsbibliotekar Øyvind Anker som medredaktører, var det Einar Jansen som gjennomgikk alle artiklene til leksikonet. Han kontrollerte og (om nødvendig) supplerte personopplysningene som de enkelte forfattere hadde fremskaffet, og i redigeringen av artiklene stilte han strenge krav til både form og innhold. Ifølge hans biograf Reidar Omang ble Einar Jansens navn «en garanti for verkets videnskapelige kvalitet, når det gjaldt nøiaktighet og fullstendighet».
Jansens redaktørperiode spenner over 12 av verkets i alt 19 bind, og ved siden av redigeringen fikk han også tid til selv å skrive en rekke av leksikonets enkeltartikler, blant annet om medlemmene av det nye norske kongehuset. I 1938 fikk han sin yngre bror, arkivmannen Jens Jonas Schroeter Jansen (1900–1975), engasjert som redaksjonssekretær i leksikonet, en stilling han hadde frem til 1950. Fra 1955 var de to brødrene medredaktører. Jonas Jansen var ellers arkivar i Riksarkivet, slik også broren hadde vært det før ham, og fra 1953 til 1970 var han sjef for Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.