Teater i Egypt

Eldre egyptisk teater må forstås i sammenheng med hele det midtøstlige området. Det er riktignok spor etter en teaterkultur i faraoenes Egypt knyttet til antagelsen om at Osiris-ritualene ble fremført med dramatiske virkemidler. Man kjenner også til at kroningsprosesjonene hadde teatrale elementer, og sentrale tekster fra denne tiden kan være knyttet til disse fremføringene, slik som teksten til dramaet om skapelsen i Memphis eller dramaet om Osiris' overgivelse og død. Der kan være en sammenheng mellom fremveksten av rituelle dramaer i hele det indre middelhavsområdet, slik at det er en forbindelse til tidlig, rituelt gresk drama. Det må ha dreid seg om rituelle fremføringer for et publikum.

Dukketeater og skyggeteater var vanlig i Midtøsten-området i middelalderen og senere i hele det osmanske området som også Egypt var en del av. Historiefortellere eller meddhas var vanlige i den osmanske kaffekulturen, og myndighetene fant det nødvendig å utøve en viss sensur på grunn av deres frittalenhet når det gjaldt samfunnsmessige og religiøse forhold. Det var også vanlig å fremføre islamske religiøse fortellinger ved hjelp av pardeh-dari eller rulleskjermer, en teknikk som kunne gå i arv fra far til sønn.

Det er vanskelig å si nøyaktig når vestlige teaterimpulser første gang kom til Midtøsten, men for Egypts del vet man at Salim tok den arabiske Molièreinspirerte teatertruppen til Al-Naqqash til Egypt. Han døde selv i 1855, men i 1876 ble Abu al-Hasan al-Mughaffal satt opp i Alexandria. Dette stykket var inspirert av fortellingene fra Tusen og én natt. Ya'qub Sannu, en kairoboer av blandet italiensk-jødisk herkomst som studerte teater i Italia, satte opp en rekke stykker med satirisk og ironisk innhold. Den osmanske makthaveren, kediven, ble provosert av dette og prøvde å sensurere ham.

På begynnelsen av 1900-tallet etablerte en lang rekke nye trupper seg i Egypt, og landet ble ledende i teaterutviklingen i den islamske verden. Jurij Abyad, som opprinnelig var fra Beirut, hadde utdannet seg i Paris og grunnla sin egen trupp med arabisk-talende skuespillere i Egypt med støtte fra det egyptiske innenriksministeriet i årene etter 1910. En viktig person i denne utviklingen var den betydningsfulle dramatikeren Mahmud Taymur. Han skrev det berømte Al-Makhba'Raqm 13 eller Beskyttelsesrom nr. 13 i 1941. Alfred Faraj skrev dramatikk med utgangspunkt i egyptisk folklore. Årene etter 1967 var vanskelige for teaterlivet i Egypt. Økonomiske vanskeligheter og fundamentalisme har grepet forstyrrende inn.

Det ble et økende marked for TV-serier og såpeoperaer, noe som har skjedd parallelt med at fundamentalistene har angrepet levende teaterforestillinger og underholdningsopptredener. Mange skuespillere har derfor gitt avkall på en teaterkarriere. Dette har preget den egyptiske teatersituasjonen. Egypt har også siden midten av 1800-tallet hatt en opera i Kairo. Et kommersielt boulevardteater trekker også publikum med folkelige skuespillere.

El Warsha i Kairo er Egypts eldste uavhengige teaterkompani og ble grunnlagt I 1987 av regissøren Hassan El-Geretly. Kompaniet har spesialisert seg på å gjenopplive folkelige fortellertradisjoner med historiefortelling, akrobatikk og klassiske musikaler. Noen kjente skuespillere har vært Ahmed Kamal, Abla Kamel og Sayed Ragab. Kompaniet har også bidratt til å etablere Drama and Arts Centre i Minya, som legger vekt på arbeid med barn og ungdom, og som dessuten har kunstnerisk fokus på dans og pantomime. Dette sentret har vært i drift siden slutten av 1990-tallet, og drives i samarbeid med jesuittene. Ahmed al Attar er en skuespiller, regissør og dramatiker som står sentralt i det eksperimentelle egyptiske teater på 2000-tallet. I 2011 grunnla han en festival for samtidskunst.

• Egypt
• Egypts samtidshistorie
• Egypts litteratur
• teater