Eeva Joenpelto

Til hennes mest jevne og helstøpte romaner hører Jomfruen går på vannet (1955, norsk 1959) og Kipinöivät vuodet («Gnistrende år», 1961), der Joenpelto behandler konflikten mellom gamle og nye livsformer, samt generasjonsmotsetninger. Det siste motivet i en ny versjon kommer tilbake i romanen Ritari metsien pimennosta («Ridderen fra skogens mørke», 1966), som skildrer Finlands dramatiske 1900-tallshistorie og forholdet til Russland. Kunstnerens identitetsproblemer drøfter hun i romanen Vesissä toinen silmä («Med tårer i det ene øyet», 1971).

Hennes hovedverk er firebindsverket Husfolk og fiender; En brann, revet ut av ilden; Salt regn og Allt har sin tid (1974–1980, tre første bøker oversatt til norsk, den siste til svensk). Her skildrer hun en liten industriby i de dramatiske årene etter borgerkrigen i 1918, sett gjennom en familie som omfatter flere samfunnslag. I senere år gav hun blant annet ut romanen Tuomari Müller, hieno mies («Dommer Müller, en fin mann», 1994), om maktkamp og hevn i en liten finsk by.

Joenpelto er en av de mest leste forfattere i Finland. Hun mottok Kiviprisen 1967 etter Ritari metsien pimennosta, Takk for boken-medaljen 1975 for Husfolk og fiender og Finlandiaprisen 1994 for Tuomari Müller.

Hjemkommunen Lojo delte i årene 1988–2008 ut Joenpelto-prisen, som i 2004 tilfalt Herbjørg Wassmo.

• Finlands litteratur

• Eeva Joenpelto, biografiskt lexikon för Finland
• Eeva Joenpelto ja opus miesten maailmasta, 13 minutters program fra YLEs arkiv