Edmund Spenser

Edmund Spenser var en engelsk dikter, den fremste i engelsk renessansen utenom dramatikerne. Han studerte i Cambridge og fikk innpass i hoffkretser. I 1579 skrev han The Shepheardes Calender, et hyrdedikt for årets 12 måneder, som viste hans mesterskap i mange versformer. Året etter reiste han til Irland som sekretær for guvernøren, og ble værende der resten av sitt liv som administrator og slottsherre i Munster.

Hans storverk er The Faerie Queene, et allegorisk heltedikt til dydens, fromhetens og ikke minst dronning Elizabeths ære, avfattet i hans egne utsøkte «spenserianske» strofer. Tre bøker av dette diktet ble trykt under et besøk i London i 1590, og tre til i 1596. De førte likevel ikke til at han ble forfremmet fra sin irske landflyktighet, slik han hadde håpet. Han giftet seg i 1594, og feiret sin kjærlighet og sitt ekteskap i sonettsekvensen Amoretti og bryllupsdiktet Epithalamion (begge trykt i 1595).

I 1596 utgav han fire hymner til skjønnheten og kjærligheten, inspirert av kristen platonisme, Fowre Hymnes, og det berømte Prothalamion til en adelig dobbeltforlovelse. Hans View of the Present State of Ireland (først trykt i 1633) gir et mørkt bilde av forholdene i Irland. Spenser døde i London under en flukt fra irske opprørere og ble begravd i Westminster Abbey.

Spenser er blitt kalt «the poets' poet» og har øvd innflytelse på mange, ikke minst ved sin romantiske forening av det åndelige, det sanselige og det pittoreske.