ESP (antisklisystem)

Systemene består hovedsakelig av:

• hjulsensorer: registrerer hjulenes hastighet/rotasjon
• styrevinkelsensor/rattvinkelsensor: registrer bilens rattutslag
• rotasjonssensor: YAW-sensor, registrerer hvor mye bilen roterer/krenger rundt sin egen akse
• ESP-styreenhet: innhenter informasjon fra systemets sensorer og aktiverer systemets aktivatorer. En aktivator er en komponent som gjør en type aktivitet, for eksempel en elektromotor
• ventilhus: gjør det mulig å aktivere bremsene på hvert enkelt hjul for å justere en uønsket skrens

Korrigeringene skjer ved at bilen aktiverer bremsene på ett eller flere hjul og reduserer også motorkraften alt etter hvor mye avvik styreenheten for ESP-systemet registrerer.

Systemet arbeider helt uavhengig på hvert enkelt hjul og griper inn og korrigerer om bilen viser tendens til sladd. ESP-systemet bruker de samme hjulsensorene som ABS-systemet. Forskjellen er at ABS-systemet bare fungerer når bilen bremser, mens ESP-systemet også er aktivt når bremsepedalene ikke er trykket inn.

En mikrokontroller inne i styreenheten registrerer all informasjon fra sensorene og beregner i løpet av millisekunder hva som skal korrigeres.

Hvis fører må styre til venstre for å unngå et hinder i veien foran bilen og dette får bilen til å vri seg mer enn rattutslagsvinkelen tilsier vil ESP systemet skru av motorkraften som første steg. (YAW-rate sensoren registrerer bilens vridning.) Hvis dette ikke er nok for å få bilen til å følge rattvinkelutslaget, vil ESP systemet aktivere bremsene på ett eller flere hjul, i dette eksemplet i hovedsak på høyre side. Bakhjulet og/eller forhjulet alt etter hvor mye bilen vrir seg. ESP styreenheten justerer også hvor mye bremsene skal aktiveres på de forskjellige hjulene.

Alle bilprodusenter utstyrer bilene sine med elektronisk stabiliseringssystem, men under forskjellige koder/betegnelser/navn. Flere bilmerker enn de som er listet opp under, bruker navnene nevnt under, og flere navn finnes. Dette er kun eksempler:

• Volvo, BYD, Xpeng, Tesla, Polstar, Peugeot, Citroen, bruker betegnelsen ESC (Electronic Stability Control).
• VW, Mercedes, Audi, Fiat bruker betegnelsen ESP, (Elektronisk Stabiliserings Program).
• Toyota, Lexus bruker betegnelsen VSC, (Vehicle Stability Control).
• BMW, Ford, Jaguar bruker betegnelsen DSC (Dynamic Stability Control).
• Nissan, Bruker betegnelsen DVC (Dynamic Vehicle Control)

Selv om de forskjellige merkene bruker forskjellige navn, er betegnelsen ESP så velkjent at de fleste merkene forstår og bruker denne betegnelsen i daglig tale.

Elektronisk stabiliseringssystem har vist seg svært effektive og er derfor installert i alle nyere bilmodeller.

Hvis det er feil med ESP-systemet, vil en varsellampe lyse konstant i displayet på bilen. Så lenge lampen lyser konstant, virker ikke ESP-systemet, og kjøretøyet må til et bilverksted for reparasjon.

Varsellampen vil blinke når systemet er aktivt (jobber for å forhindre en skrens), men slukker når faren er over. Dette er normalt.

Bosch utviklet ESP på begynnelsen av 1990-tallet i samarbeid med Mercedes Benz. Første serieproduserte bil med ESP var Mercedes Benz S-klasse i 1995.

Bosch har selv estimert at ESP har vært med på å hindre 450 000 ulykker og dermed spart 15 000 liv bare i Europa.

For å teste ut forskjellige kjøretøys egenskaper ved unnamanøver ble «elgtesten» utviklet i Sverige på slutten av 1990-tallet. Testen går ut på å kjøre mellom nøye oppmålte/plasserte kjegler på en bane for å se hvordan bilen reagerer på unnamanøver. Mange bilmodeller har feilet på denne testen, og produsenten har blitt nødt til å forbedre bilens unnamanøveregenskaper med blant annet å installere ESP eller forbedre allerede installert ESP-system.

På tyngre kjøretøy, lastebil og buss, er søkelyset spesielt på å unngå velt. Utfordringen er hvor tyngdepunktet på lasten er. Jo høyere tyngdepunktet er plassert, jo større risiko for velt. Derfor har blant annet Volvo trucks utviklet et system som registrerer tyngdepunktet på lasten. Styreenheten til ESP systemet aktiverer bremsene og motorkraften i forhold til hvor tyngdepunktet på kjøretøyet er.

På motorsykkel er faren at bakhjulet sklir/skrenser ut i sving eller at motorsykkelen står i fare for å velte. I disse tilfelle kan ESP-systemet få motorsykkelen på rett kurs.

På motorsykkel som på bil, brukes forskjellige navn om ESP avhengig av motorsykkelmerke. Ofte brukes navnet traction control om ESP på motorsykkel. Under dette begrepet kan det også finnes flere sikkerhetsinnretninger som for eksempel innretninger som sikrer at forhjulet alltid har kontakt med veien (unngå at motorsykkelen «steiler») eller antispinn.

Komponentene som inngår, er mye de samme som for bil, men flere motorsykkel-modeller regulerer kun motorkraften. Men det finnes motorsykler der aktivering av bremsene også inngår i reguleringen.

• bil
• ABS – bremsesystem
• bilens sikkerhetssystemer