EPRDF

EPRDF var styrt av et øverste råd (Council) og et hovedstyre, som begge er valgt for en tre-års periode av partikongressen. De fire partiene som utgjorde koalisjonspartiet, har samme organisasjonsstruktur. Selv om partiet og offentlig administrasjon i teorien er klart adskilt, var det i praksis en betydelig sammenblanding.

Mens TPLF var fra starten en marxist-leninistisk bevegelse, førte det globale politiske klimaet i begynnelsen av 1990-tallet til at EPRDF modifiserte denne ideologiske orienteringen. Partiet vektla en sterk stat og stor offentlig sektor, og så på seg selv som et eliteparti og selve drivkraften i landets utvikling. Dette kom tydelig til uttrykk gjennom ideen om revolusjonært demokrati (Revolutionary Democracy) hvor en statsstyrt jordbruksorientert utviklingspolitikk skulle sikre økonomisk utvikling. Denne politikken ble etter hvert avløst av ideen om utviklings-staten, som igjen forutsatte en ledende og sterkt stat, men som kom til å vektlegge mer industri-basert utvikling.

I 2010 lanserte man den første femårsplanen kalt Growth and Transformation Plan, som ble avløst av Growth and Transformation Plan II (2015–2020). ERPDF identifiserte seg som et demokratisk parti, selv om det var kritisk til liberalt demokrati og neo-liberalisme. Dette medførte en sterkere understreking av økonomiske rettigheter over politiske og sivile rettigheter, hvor argumentet var at dette sistnevnte kun kan realiseres når Etiopia har nådd et visst nivå av økonomisk utvikling.

Et annet viktig aspekt av EPRDFs ideologi var understrekningen av Etiopias etniske mangfold og etnisk medbestemmelse. Dette kom til uttrykk da partiet tidlig på 1990-tallet omstrukturerte landet til en etnisk føderalstat delt inn i ni regionalstater basert på etnisitet. Grunnloven av 1995 garanterte regionalstatenes selvstyre, og muliggjorde også løsrivelse fra den føderale stat (paragraf 39).

TPLF var i utgangspunktet Tigray-folkets væpnede frigjøringsfront og hadde i all hovedsak begrenset sin kamp mot militærjuntaen (1974–1991) til de nordlige områdene. Dannelsen av EPRDF medførte imidlertid at deres virksomhet ble utvidet til å gjelde hele Etiopia. Partiet var i utgangspunktet en koalisjon mellom TPLF og Ethiopian People's Democratic Movement (EPDM), som senere skiftet navn til Amhara National Democratic Movement (ANDM). Kort tid etter dannelsen ble Oromo People's Democratic Organization (OPDO) og Ethiopian Democratic Officers’ Revolutionary Movement innlemmet som medlemmer av alliansen.

I 1991 flyktet den daværende presidenten i Etiopia, Mengistu Haile Mariam fra landet, og EPRDF tok makten og nedsatte en overgangsregjering som varte fram til 1995. Under dette styret fikk Eritrea, som fram til da hadde vært en del av Etiopia, selvstendighet gjennom en folkeavstemning.

Partiets første leder var Meles Zenawi, som også var leder av TPLF. Han regnes som hovedarkitekten bak EPRDFs ideologi, og særlig etter 2001 dominerte han partiet frem til sin død i august 2012. Ledervervet i partiet ble da overtatt av den nyutnevnte statsministeren, Hailemariam Desalegn, som var håndplukket av Meles, og som var leder at SEPDM.

• Etiopia
• Etiopias befolkning
• Etiopias samtidshistorie
• Etiopias politiske system