Uruguay

Landet består hovedsakelig av en lavtliggende steppe. Langs grensen til Brasil er det åser; herfra strekker to høydedrag seg gjennom landet i retning nordøst-sørvest (Cuchilla Grande med Uruguays høyeste topp Cerro Catedral, 514 meter over havet) og Cuchilla del Haedo.

Mot vest senkes terrenget fra Cuchilla Grande mot Río Negro som renner gjennom slettelandet og munner ut i Río Uruguay som danner grensen mot Argentina. Langs Río de la Platas nedre løp er det en kystslette med sandbanker og sandstrender. Lengst i øst mot Brasil er det laguner og sumpområder. I nordvestlige områder er det bratte skråninger av vulkanske bergarter.

Klimaet er relativt fuktig og subtropisk med nedbør hele året. Middeltemperatur i kaldeste måned (juli) er 10–12 °C, i varmeste måned (januar) 22–24 °C. Årlig middelnedbør overstiger vanligvis 1000 millimeter. Av og til kan kald luft fra sørvest (pamperos) gi sterke temperaturfall, stormer og tordenvær.

Rundt 85 prosent av Uruguays areal består av gress-steppe (pampa) uten trær. Smale belter med skog finnes langs elvene. I sørøst er det savanne med enkelte palmer. Skogen dekker bare cirka 3 prosent av landet.

Mye av Uruguays tidligere rike dyreliv er forsvunnet. Flere av de 85 gjenværende pattedyrartene er utryddelsestruet, blant annet stor maursluker, kjempebeltedyr og kjempeoter. Mange gnagere, rever, stinkdyr og beltedyr holder til på steppene, ringhalet nesebjørn og spydhjort i skogene. Større rovdyr som jaguar og puma er sjeldne. Av primater forekommer fortsatt blant annet nattape, luekapusiner og sølvmarmosett.

Omkring 400 fuglearter lever her, blant annet mange parakitter, kolibrier og tyranner. Ellers kan nevnes tinamuer (pampashøns), kondorer, karakaraer (gribbefalker), samt mange hegre- og ibisarter i våtmarkene.

Det forekommer 70 krypdyrarter, blant annet kaimaner og skilpadder, og 40 amfibiearter.

• Les mer om Uruguays geografi.

Uruguay er en republikk med en president som statsoverhode og statsminister. Sammen med regjeringen har presidenten, som velges i allmenne og direkte valg for fem år, den øverste utøvende makt. Det har siden 1934 vært obligatorisk å stemme ved valg i Uruguay, med unntak for de som befinner seg i utlandet eller er syke og derfor er forhindret fra å møte i valglokalet.

Kongressen har et representantkammer med 99 medlemmer og et senat med 31 medlemmer (30 valgt for fem år og visepresidenten som president i senatet).

Uruguay er inndelt i 19 departementer (fylker).

Forsvaret består av hær, luftforsvar og marine. Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn.

Uruguay er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), OAS og Mercosur.

• Les mer om Uruguays politiske system og Uruguays forsvar.

Ifølge siste offisielle folketelling, definerer 90 prosent seg som hvite, 6 prosent som svarte, 3 prosent som 'indianske', 0,4 prosent som asiatiske, mens resten ikke har svart på dette spørsmålet. 96 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (INE, 2023).

Det offisielle språket er spansk, som nesten alle snakker. Et annet språk er portuñol eller brazilero, et blandingsspråk av portugisisk og spansk, som snakkes i grenseområdene mot Brasil.

Uruguay har ingen offisiell religion. 46 prosent er romerske katolikker, 9 prosent er ikke-katolske kristne, 30 prosent tror på Gud, men er uten religion, 14 prosent er ateister eller agnostikere, 0,6 prosent er animister og 0,4 prosent har jødisk tro.

Forventet gjennomsnittlig levealder er 80,98 år for kvinner og 74,36 år for menn (INE, 2011).

• Les mer om Uruguays befolkning.

Før spanjolene kom i 1516, var det nåværende Uruguay tynt befolket av nomadiske charrua-folk, og av guaraní. Portugisere fra Brasil opprettet Colonia del Sacramento ved Río de la Plata i 1680. Da spaniere grunnla Montevideo i 1726, fordrev de portugiserne fra deres koloni. I 1776 ble Uruguay en del av visekongedømmet Río de la Plata. Nesten hele Uruguays opprinnelige befolkning ble utryddet under den spanske koloniseringen.

Uruguay ble involvert i uavhengighetskrigene i de spansk-amerikanske koloniene i 1811. Væpnet opprør ble slått ned av argentinske styrker i 1816, og landet var okkupert av Brasil fra 1817 til 1828, før det med argentinsk hjelp løsrev seg og ble en selvstendig republikk i 1828. Fra 1839 til 1851 var det borgerkrig med motsetninger mellom de store jordeierne og handelsborgerskapet som organiserte seg i partiene Blanco (de hvite) og Colorado (de røde). Fra 1865 til 1870 var Uruguay alliert med Brasil og Argentina i Trippelalliansekrigen mot Paraguay. En blodig konflikt mellom Blancos og Colorados ble bilagt ved forsoning i 1904.

En lang periode med politisk, sosial og økonomisk utvikling ble innledet av reformatoren José Batlle y Ordóñez (1856–1929) og preget tiden fram til hans død i 1929. Under andre verdenskrig var Uruguay nøytralt, og landet fikk ny grunnlov i 1951. Presidentembetet var fra 1952 til 1966 erstattet av et nimannsråd. Sterkt synkende eksportinntekter og høy inflasjon førte til politisk uro og fremvekst av ekstremistgrupper, deriblant den venstreorienterte bygeriljaen Tupamaros.

I 1966 ble en sterk presidentmakt gjeninnført. Makten ble overført til de militære ved et kupp i 1973 og en brutal forfølgelse av regiments motstandere ble innledet. 1980-årene ble preget av store devalueringer og stor utenlandsgjeld.

I 1984 ble overgang til demokrati innledet. Etter at en sivil regjering ble innsatt året etter, ble mange politiske fanger løslatt og fulle politiske og sivile rettigheter gjenopprettet. Økonomiske reformer ble gjennomført og utenlandsk handel og kapital stabiliserte økonomien.

To partier, Partido Nacional (sentrum-høyre) og Partido Colorado (høyre), byttet i lang tid på presidentembetet. I presidentvalget i 2004 vant for første gang venstresiden valget i Uruguay. Tabaré Vázquez fra koalisjonen Frente Amplio var landets president fra 2005 til 2010.

Den tidligere geriljakrigeren i Tupamaros, José Mujica, ble valgt til president og innsatt i embetet i 2010. I 2013 ble Uruguay det første landet i verden som legaliserte marihuana. Tabaré Vásquez ble i 2014 valgt til president for femårsperioden 2015–2020.

Landets nåværende president er Luis Lacalle Pou fra Partido Nacional. Han er valgt for perioden 2020–2024.

• Les mer om Uruguays historie.

Nær tre fjerdedeler av arealet er beiteland. Den dominerende sektor i jordbruket er fedrift og sauehold. Landet produserer mange meieri- og kjøttprodukter.

I 2017 eksporterte Uruguay varer for i overkant av 7,8 milliarder dollar, hvorav mesteparten bestod av kjøtt- og jordbruksprodukter (INE, 2017). Importen i 2017 var på til sammen 8,5 milliarder dollar. Det ble importert mest elektriske apparater, produkter fra kjemisk industri, mineralprodukter, drivstoff, samt andre produkter utvinnet fra olje (INE, 2017).

I senere år er åkerbruk blitt stadig viktigere. Ved Uruguay-elven og på kystslettene i sør dyrkes blant annet korn, mais, ris, linfrø, druer til vinproduksjon, tobakk og sitrusfrukter.

Det meste av avvirket tømmer går til brensel, tømmer og tremasse.

Mineralproduksjonen har begrenset betydning da mengdene ofte er for små til at utvinning er lønnsomt. I nord utvinnes jernmalm, bly og kobber, i sør blant annet granitt, kalkstein og marmor. Elektrisitet generert av det store damanlegget Embalse del Río Negro har redusert behovet for import av olje.

Det er tekstil-, beklednings-, metall- og sementindustri samt kjemisk industri og oljeraffinering. Mesteparten av industrien er i og rundt Montevideo.

Turismen er betydelig og økende. Ved flotte badestrender fra Montevideo og østover er det bygd ut badesteder og hoteller. Punta del Este er det største turiststedet.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Uruguay og Mynt, mål og vekt i Uruguay.

Utdanningssystemet i Uruguay er delt i fire. Fra barna er fire år gamle må alle gå i barnehage. Fra de er seks til de er tolv må de gå på barneskolen. Deretter er det obligatorisk å gå tre år på ungdomsskolen, samt tre år på videregående. All utdannelse ved skoler og offentlige universiteter er gratis.

Landet har to offentlige universiteter, med campuser i flere uruguayanske byer, samt flere private universiteter. I tillegg finnes det flere såkalte Institutos universitarios, ikke ulike norske høgskoler.

Uruguay har den laveste andel av analfabetisme i Latin-Amerika. Ved den siste offisielle folketellingen i 2011 ble alle over ti år spurt om de kan lese og skrive. 96 prosent svarte ja, mens 1,4 prosent svarte nei (INE, 2011).

Det er 16 dagsaviser og et stort antall ukeaviser. Det er mer enn 100 radiokanaler og mer enn 20 TV-kanaler, hvorav fem er riksdekkende. Med visse begrensninger er ytringsfrihet garantert i grunnloven.

Folkemusikk og populærmusikk er preget av gaucho-røtter felles med Argentina; dette gjelder også tango. Folkedansen candombe har afrikansk opphav og fremføres blant annet under karneval. Det er en rekke populære rockband. Jorge Drexler (født 1964) er en internasjonalt berømt musiker og skuespiller.

Uruguays mest kjente romanforfatter er José Enrique Rodó (1871–1917) og Florencio Sánchez (1875–1910) regnes som den største dramatikeren. Betydelige poeter var blant andre Juan Zorrilla de San Martin (1855–1931), Idea Vilariño (1920–2009) og Mario Benedetti (1920–2009). Eduardo Galeano (1940–2015) nådde et stort publikum, med blant annet Latinamerikas åpne årer (1992) og trebindsverket Ildens erindring (1999), begge utgitt på norsk.

Det første teateret åpnet i Montevideo i 1793, og på slutten av 1800-tallet var flere kompanier virksomme, blant annet Teatro Solís, som åpnet i 1856. Gaucho-romantikken florerte, som i Argentina. Sainetes criollo var en realistisk versjon av den gaucho-romantiske dramatikken som særlig ble dyrket av Florencio Sánchez. Dramatikeren Ernesto Herrera (1889–1917) var også sentral på begynnelsen av 1900-tallet. Kompaniet Teatro Galpón er organisert som et teaterkollektiv ut fra gruppeteateridealet, og er særlig kjent for produksjonen La reja (1972, Grillen), en oppsetting basert på fortellingene til frisatte fanger fra diktaturtiden. Teatro Circular ble grunnlagt i 1954. Noen kjente dramatikere i nyere tid er Antonio Larreta (1922–2015), Carlos Maggi (1922–2015) og Mario Benedetti (1920–2009).

Den første uruguayske kunstneren som ble internasjonalt kjent var Juan Manuel Blanes (1830–1901) som malte historiske begivenheter. Carlos Páez Vilaró (1923–2014) er landets mest anerkjente abstrakte maler og skulptør.

Fotball har sterke historiske røtter i landet, og er den mest populære sporten. Uruguay ble verdensmester i fotball på hjemmebane i 1930 og i Brasil i 1950.

• Les mer om Uruguays litteratur, Musikk i Uruguay og Massemedier i Uruguay.

Uruguay er representert i Norge ved ambassade i Stockholm. Norge er representert i Uruguay ved ambassade i Buenos Aires i Argentina og generalkonsulat i Montevideo.

Handelen mellom Norge og Uruguay er foreløpig moderat, men Norge har interesser i marine- og oljesektoren i Uruguay. Uruguay er i startfasen av sin oljeutvinning, og er derfor interessert i norske erfaringer på feltet, samt hvordan å administrere profitten og overskuddet fra oljenæringen.

Grunnet økende utvikling i relasjonene mellom Uruguay og de nordiske landene, ble det i 2008 etablert et uruguayansk-nordisk handelskammer (CAUN). Flere norske bedrifter, blant annet rederier, er representert i Uruguay.

• Sør-Amerika
• Sør-Amerikas historie

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Uruguay
• BBCs landside om Uruguay
• CIA World Factbook om Uruguay
• CAUN (Det uruguayansk-nordiske handelskammer)
• INE (Instituto Nacional de Estadística)