Dyreliv i Danmark

Mer enn 180 fuglearter hekker årlig i Danmark. Ytterligere cirka 200 arter er observert. Noen av disse er vintergjester, andre raster her under trekket og et betydelig antall er sjeldne gjester (sett 1–10 ganger). Fuglelivet er spesielt rikt på Jyllands vestkyst under vår- og høsttrekket når tusenvis av gjess, ender og vadere raster her.

Tipperne ved Ringkøbings Fjord er en av Danmarks mest kjente fuglelokaliteter. Her hekker mer enn 1000 par med vadefuglet. Vanlige hekkefugler er avosett, svarthalespove, vipe, rødstilk, brushane, myrsnipe og tjeld.

Tipperne er også rasteplass for tusenvis med vadefugler, ender og gjess under trekket vår og høst. De mest alminnelige endene er krikkand, brunnakke, stokkand og stjertand. Vår og høst er det også mange gjess her, blant annet ringgås, grågås, kortnebbgås og hvitkinngås. Om vinteren ses blant annet laksand, kvinand og knoppsvaner.

Også Blåvandshuk vest for Esbjerg og de grunne områdene rundt øya Rømø er berømte fuglelokaliteter. Dette er en del av det grunne Vadehavet som fortsetter sørover gjennom Tyskland til Danmark. Græsholm ved Bornholm har Danmarks eneste lomvi- og alkekoloni.

En del fuglearter har minket sterkt i antall i vårt århundre, blant annet stork og store rovfugler.

Storken var tidligere meget utbredt i Danmark, men bestanden gikk kraftig ned på slutten av 1800-tallet og videre gjennom 1900-tallet, og står i dag i fare for å forsvinne helt. I 2022 ble det registrert åtte hekkende par. For å redde og øke bestanden blir det flere steder satt opp kunstige reir til storkene, og en forvaltningsplan for storkebestanden går blant annet ut på å verne (i noen tilfeller også gjenopprette) våtmarksområder for å sikre næringstilgang for storkene.

Et artig fenomen om høsten helt sør på Jylland, på grensen til Tyskland, er "sort sol". Rundt 1,5 millioner stær flyr i formasjon på himmelen, derav navnet sort sol, før de setter seg til i et sumpområde for natta. Fuglene i flokken har kommet fra store områder. De har brukt dagen på å spise seg opp, men samler seg til slutt for felles overnatting. Dette er en av de største ansamlingene av stær i Europa.

Den felles overnattingen er på topp i september-oktober. Senere på høsten trekker de sørover til Belgia og Frankrike, men da opptrer de ikke i slike kolossale mengder. Om våren kan du også se «sort sol», men i mindre omfang.

Danmarks pattedyrfauna omfatter tolv arter flaggermus, fem insektetere, to haredyr (kanin og sørhare), femten gnagere, ni landrovdyr og to hjortedyr (hjort og rådyr). Hjort forekommer i flere skogområder, og spesielt kjent er den store forekomsten av flotte dyr i Jägersborg Dyrehave nord for København på Sjælland.

Til tross for navnet er ikke Jägerborgs Dyrehave en zoologisk hage, men et parklignende naturområde nord for København hvor hjorter – og dåhjorter – lever vilt. Dette er det mest besøkte naturområdet i Danmark, og hvert år kommer 7,5 millioner mennesker hit. Hjortene her går for å være de flotteste og mektigste i hele Europa.

I parken lever 300 kronhjorter, 1600 dåhjorter og 100 sikahjorter (utsatt). Foruten å være til glede for alle de besøkende, hjelper hjortene med til å trimme og vedlikeholde det åpne landskapet i parken. Foruten hjorter lever også rødrev, grevling, hare, røyskatt, samt mindre arter som flaggermus, smågnagere og muldvarper i parken. Fuglelivet er også rikt, med blant annet hekkende svartspetter.

Dåhjort ble innført i middelalderen, og har ikke levd vilt i Danmark etter istiden. Villsvin fantes viltlevende til begynnelsen av 1800-tallet men har innvandret igjen i våre dager. Villsvin har de beste forutsetninger for å trives i danske skoger og er gode naturpleiere i den forstand at de skaper skogforyngelse og en større botanisk rikdom.

Steinkobbe, eller fjordsel, og havert forekommer ved kysten. Flere hvalarter påtreffes i danske farvann, men bare nisen er alminnelig. Den heter marsvin på dansk. Svartrotta som nå bare finnes i København, innvandret i middelalderen, mens den alminnelige brunrotta innvandret senere, på 1700-tallet.

Etter knapt 200 års fravær er ulven tilbake i Danmark. Den første bekreftede ulven ble funnet død i Thy nasjonalpark på Nordjylland i november 2012. Siden er det observert ulv og innsamlet DNA-spor over det meste av Jylland.

Danmark har 14 amfibiearter (mot fem i Norge) og seks krypdyrarter (fem i Norge). Europeisk sumpskilpadde (kjerrskilpadde) fantes i Danmark i steinalderen, men har nå sin nordgrense i Nord-Tyskland.

Mer enn 170 fiskearter forekommer i danske farvann, av disse er omlag 40 ferskvannsfisk. Bare noen få arter har økonomisk betydning, viktigst er fisket etter sild, torsk, rødspette og ål.

Det lavere dyreliv ved Danmarks kyster er betydelig artsfattigere enn ved Norges. Av økonomisk betydning kan nevnes bløtdyrene blåskjell og østers, blant krepsdyrene hummer og strandreke (roskildereken, Palaemon fabricii). Østersen, som i steinalderen var alminnelig i nesten alle danske fjorder og belter og gikk helt inn i Østersjøen til Kielbukta, finnes nå bare i det nordvestlige Kattegat og i Limfjorden; på det siste stedet er leveforholdene så gunstige at det drives østersoppdrett og fiske i stor stil (Limfjordøsters).

• Danmark
• Danmarks geografi
• Danmarks geologi
• planteliv i Danmark