Erfaringene fra andre verdenskrig viste at det var viktig å sørge for pålitelig levering av drivstoff til Forsvaret. En loven om bygging og sikring av drivstoffanlegg kom derfor i 1949. Det ble så etablert drivstofflagre på en rekke gårder der bøndene hadde plikt til å ha et minimumsvolum i drivstofftanken de hadde. Bøndene fikk en økonomisk kompensasjon for lagringen. I 1994 fikk 154 gårdsbruk i gjennomsnitt rundt 15 000 kr i støtte og hadde et beredskapslager på gjennomsnittlig rundt 3500 liter drivstoff. Ordningen ble avviklet i 1995.
Forsvarsdepartementet hadde ansvaret for forvaltningen av loven. Selv om loven kun omfattet sivile drivstoffanlegg, var det primært de forsvarsmessige behovene som var viktig da loven ble utarbeidet. Etter hvert var det stadig viktigere til også å sikre drivstoff til nødetater og næringsliv, blant annet jordbruk, transport og industri samt sivilbefolkningens økende bilbruk.
I 1961 ble ansvaret overført til Handelsdepartementet. Fra da av har hovedformålet vært å sikre kommersielle lagre mot skade ved krigshandling og sabotasje. I 1978 ble ansvaret overført til Olje- og energidepartementet (nå Energidepartementet). Nærings- og fiskeridepartementet fikk i 2017 ansvaret for forvaltningen av drivstofforsyningen gjennom Lov om næringsberedskap (næringsberedskapsloven) og Lov om beredskapslagring av petroleumsprodukter.
Statsforvalteren administrerte en egen ordning med rasjonering av olje/drivstoff og matvarerasjonering. Rasjonering ble sist brukt i forbindelse med oljekrisen i 1973–1974. I 2004 opphørte arbeidet med rasjoneringsberedskapen, mens forvaltning av rasjoneringsordningen med rasjoneringskort for drivstoff fortsatte fram til denne ordningen ble avviklet i 2019.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.