Dovrebanen

Dovrebanen er terrengmessig sammensatt, og varierer fra jordbruksbygdene på Romerike og Hedmarken, gjennom Gudbrandsdalen langs Lågen til Otta, så over Dovrefjellmassivet fra Dombås og ned Drivdalen til Støren, og Størenbanen frem til Trondheim. Denne siste delen ble bygget smalsporet i 1864, og ombygget til normalspor i 1921.

Den sørligste delen av Dovrebanen (Oslo–Eidsvoll) har stadig betegnelsen Hovedbanen, og her kjører togene på Gardermobanens spor. Strekningen Oslo–Lillehammer er en del av Intercity-triangelet på Østlandet, og er under utbygging til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. En del av den nye dobbeltsporstrekningen nord for Minnesund ble tatt i bruk i 2015–2023, og det er planlagt fortsatt utbygging mot Lillehammer etter 2025.

De viktigste stasjonene på Dovrebanen er, foruten byene Hamar og Lillehammer, tettstedene Tretten, Ringebu, Vinstra, Otta, Dombås, Hjerkinn, Oppdal og Støren. Det var på Tretten at den første Narvesen-aviskiosken ble åpnet, samtidig med åpningen av Hamar-Trettenbanen i 1894.

Nær Ringebu ligger turområdet Venabygdfjellet og Kvitfjell alpinanlegg. Vinstra har bystatus og er et sentralt Peer Gynt-stopp, med forestillinger ved Gålåvannet hver august. Otta er knutepunkt for trafikk vestover gjennom Ottadalen til Vågå, Grotli og Stryn, og fra Dombås går Raumabanen til Åndalsnes. Denne strekningen ble åpnet i 1924.

Hjerkinn, banens høyeste stasjon, ligger på Dovrefjell og er sentral med tanke på nasjonalparken, moskus og med nærhet til fjellheimen og Snøhetta. Herfra er veiforbindelse via Folldal til Alvdal i Østerdalen. Oppdal og Støren er sentrale knutepunkt i Drivdalen.

Dovrebanens opprinnelige stasjonsbygninger fra Sel og over Dovrefjell er blant landets mest særpregede, og markerer et skille i norsk jernbanearkitektur. De ble oppført etter to arkitektkonkurranser.

Den første, avholdt i 1911, gjaldt strekningen Sel–Dombås, den andre i 1912 gjaldt strekningen over fjellet til Støren. Vinnere ble henholdsvis Arnstein Arneberg og Erik Glosimodt. Begge arkitektenes bygninger ble utført i nasjonal nybarokk, en stil som knyttet an til den tradisjonelle bebyggelsen i Gudbrandsdalen.

• jernbane
• samferdsel i Norge

• Dovrebanen – Jernbanedirektoratet
• Dovrebanen hos Bane NOR

• Høgslund, O. (1921). Dovrebanen. Utgitt til banens åpning 17. september 1921. Kristiania. Les boken på nb.no