Donald Trump

Trump varslet de første ukene at han ville omgjøre president Obamas helsereform, legge om skattesystemet og få til en storstilt utbygging av veier, havner og flyplasser. Det forble uklart hvilke konkrete løsninger presidenten selv foretrakk i disse sakene. Splittelse i det republikanske flertallet i Kongressen gjorde det vanskelig å få til vedtak.

I desember 2017 lyktes Trump og partiet i å samle seg om en vidtrekkende skattereform. Denne ble stående som Trumps ene, store seier hva gjelder lovgivning. En klausul i reformen opphevet i tillegg kravet i Obamas helsereform om at alle borgere må kjøpe helseforsikring, uten at det ble gjort klart hvilke praktiske følger dette kom til å få.

Trumps største gjennomslag som president kom der statsrådene kunne gjøre endringer uten vedtak i Kongressen, eller der han kunne fjerne enkeltstående reguleringer Obama hadde innført på miljø-, finans- eller arbeidslivsfeltet. Han fikk også godkjent tre konservativt innstilte dommere – Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett – til USAs høyesterett og en rekke dommere i lavere føderale rettsinstanser.

I innvandringspolitikken gikk Trump tidlig inn for innstramming i tråd med sine valgkampløfter. Han varslet stans i en ordning for midlertidig opphold til udokumenterte innvandrere som kom til landet som barn, men høyesterett besluttet i juli 2020 at ordren om stans var gitt på feil grunnlag og dermed ugyldig. Han avgav også flere presidentordrer om innreiseforbud fra en rekke land med overveiende muslimsk befolkning. Innreiseforbudet ble trukket for retten av flere delstater, men høyesterett avgjorde i juni 2018 at en justert versjon var gyldig.

Blant Trumps oftest gjentatte valgløfter i 2016 var at han skulle få bygget en mur langs grensen mot Mexico, og han skulle tvinge meksikanerne til å betale for byggingen. Det skjedde ikke. Da Trump som president i stedet bad kongressen om å finansiere byggingen, protesterte politikere fra begge partier. I desember 2018 og januar 2019 ledet denne uenigheten til den lengste stengningen av offentlige kontorer i USAs historie, fordi Trump ikke ville godkjenne andre av kongressens bevilgninger til statsdriften uten at penger til muren var tatt med. Trump gav etter da det var gått 35 dager.

I februar 2019 erklærte Trump at USAs sørlige grense var rammet av en nasjonal krise som forutsatte bygging av en mur. Kriseerklæringens hensikt var å utløse en påstått rett til å flytte penger fra andre formål uten kongressens samtykke, slik at muren kunne betales av USA. Erklæringen ble kritisert for å bryte med maktfordelingen i grunnloven, der det står at kongressen, ikke presidenten, bevilger penger til ulike formål. Et tverrpolitisk flertall i kongressen opphevet derfor kriseerklæringen, men Trump nedla veto. Han overførte siden flere milliarder dollar til byggingen, blant annet fra forsvarets investeringsbudsjett.

Ved slutten av Trumps presidenttid stod ikke USA nærmere noen omfattende bedring av forholdet mellom den hvite flertallsbefolkningen og minoritetsgrupper som tradisjonelt er blitt diskriminert. Våren og sommeren 2020 ble i stedet preget av økende spenninger og landsomfattende demonstrasjoner mot nye tilfeller av grov voldsbruk i politiet, ofte under parolen «black lives matter». Trump gikk hardt ut til støtte for politiet og mot demokratiske folkevalgte rundt i landet som han hevdet at la til rette for at ytterliggående, voldelige grupper på venstresiden kunne organisere opptøyer og plyndring.

Koronapandemien i 2020 ble Trumps mest akutte utfordring i innenrikspolitikken. Han greide ikke å ta statsmakten i bruk på en måte som hindret USA i å bli blant de landene i verden som ble hardest rammet. Trump avfeide tidlig faren ved sykdommen, som han hevdet ikke var farligere enn «vanlig influensa». Senere kom det frem i et lydopptak at han var klar over at sannheten var det motsatte, men ikke hadde ønsket å «skape panikk».

Trump underordnet som hovedregel smitteverntiltak der de kom i konflikt med hans ønske om å unngå økonomiske nedgangstider. Han bidro også til å gjøre smittevern til et politisk spørsmål, slik at meningsmålinger blant annet viste at republikanere raskt var blitt langt mindre innstilt enn andre på å bære munnbind. Trump kom gjentatte ganger i konflikt med statens fremste smittevernfaglige eksperter, og han gikk ut mot dem på Twitter ved flere anledninger. To koronavaksiner ble klare sent i 2020, og Trump påpekte at han, og ikke etterfølgeren, måtte få æren for dette.

Internasjonalt ble Trumps presidenttid preget av en skarp endring fra forgjengerens tro på brede, internasjonale avtaler og langsiktige allianser. Trump kunngjorde i sitt første år at han ville trekke USA fra Parisavtalen, og året etter trakk han USA fra den internasjonale atomavtalen med Iran. Frihandelsavtalen NAFTA ble reforhandlet i 2018 og gitt navnet USMCA.

Samarbeidet med USAs allierte ble anspent da Trump flere ganger lot til å vektlegge økonomiske bidrag fra andre land som en betingelse for fremtidig militær hjelp, både i NATO og i Asia. Han skilte seg fra tidligere presidenter ved å omtale USAs alliansepolitikk mer som en rekke, uavhengige bilaterale avtaler hvor vilkårene stadig kunne reforhandles enn som et helhetlig sett av overenskomster med mål om å sikre USA stabil, global innflytelse.

Forholdet til flere av USAs motstandere ble forverret. Tross en tidvis slående god tone med Russlands president Vladimir Putin, ble forholdet mellom USA og Russland klart forsuret. Forholdet til Nord-Korea ble først mer spent, så preget av oppmyking og to toppmøter med Kim Jong-un, før forholdet igjen kjølnet etter 2018.

Trump gav sterkt uttrykk for vilje til konfrontasjon med Kina i handelspolitikken helt siden talen da han erklærte seg som presidentkandidat i juni 2015. I 2018 og 2019 økte landene tollsatsene på en rekke varer fra hverandre, med stigende usikkerhet i verdensøkonomien blant konsekvensene. Vinteren 2020 undertegnet USA og Kina første fase av en avtale som skulle regulere handelen mellom de to landene. Militært fortsatte spenningen mellom de to landene å øke.

Flere bilaterale fredsavtaler mellom Israel og arabiske eller nordafrikanske land ble underskrevet etter forhandlinger der USA deltok. Disse ble ikke regnet som avgjørende for å skape fred mellom Israel og palestinerne. Bahrain, De forente arabiske emirater, Sudan og Marokko gikk alle med på å normalisere forholdet til Israel i bytte mot amerikanske løfter om våpenleveranser eller diplomatiske innrømmelser. USAs ambassade til Israel ble flyttet til Jerusalem, i tråd med Trumps valgløfte til kristenkonservative grupper i USA.

Den vedvarende striden omkring Russlands mulige innblanding til fordel for Trump i valgkampen i 2016 ble forsterket da Trump i mai 2017 avsatte FBIs direktør James Comey, som også var ansvarlig for å etterforske innblandingen. Justisdepartementet oppnevnte deretter Robert Mueller til en stilling som spesialetterforsker med sterkere uavhengighet for å sluttføre undersøkelsene, herunder av mulig samrøre mellom Trumps valgkamporganisasjon og representanter for Russland. Trump uttrykte sterk misnøye med ordningen og anklaget over lang tid Mueller og Comey for å være korrupte.

I mars 2019 konkluderte Mueller med at Trump ikke hadde samarbeidet på en ulovlig måte med russiske myndigheter om deres påvirkningsarbeid i USA, mens han lot spørsmålet om Trump hadde hindret FBI og Mueller i arbeidet stå åpent.

I september 2019 erklærte speaker Nancy Pelosi at Representantenes hus ville gjennomføre undersøkelser som kunne lede til at president Trump skulle stilles for riksrett. Den direkte foranledningen var opplysninger fra en varsler om at Trump skulle ha presset Ukrainas president til å iverksette etterforskning av USAs tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter Biden, som hadde hatt betalte verv i landet. Ifølge meningsmålingene var Biden da Trumps mest sannsynlige utfordrer ved valget i 2020.

Sentrale diplomater har hevdet i formelle vitnemål i Representantenes hus at Trump i juli 2019 truet Ukraina med å holde tilbake støtte til landets forsvar verdt mellom tre og fire milliarder norske kroner dersom han ikke fikk hjelp til å svekke sin politiske motstander. Trump benektet å ha satt noen slik forutsetning for å utbetale militærstøtten som var vedtatt av Kongressen.

I desember 2019 vedtok flertallet i Representantenes hus en riksrettstiltale (impeachment) i to punkter mot Trump. Det første punktet gjaldt maktmisbruk i Ukraina-saken og det andre forsøk på å hindre Kongressen i etterforskningen av denne.

Riksrettssaken kom opp for Senatet, som er riksrettens jury, 21. januar 2020. Trump ble frifunnet på begge punkter 5. februar, med henholdsvis 52 mot 48 og 53 mot 47 stemmer. Bare det demokratiske mindretallet i Senatet stemte for domfellelse, samt den republikanske senatoren Mitt Romney, som mente Trump var skyldig i det første tiltalepunktet.

Representantenes hus vedtok igjen å stille Trump for riksrett 13. januar 2021. Ingen annen president er stilt for riksrett to ganger. Den republikanske flertallslederen Mitch McConnell sa nei til å innkalle Senatet på kort varsel slik at saken kunne føres før Trumps presidentperiode var slutt. I stedet ble riksretten holdt 9.–13. februar.

Denne gangen sa tiltalen at Trump hadde «tilskyndet til opprør» mot landets myndigheter. Den konkrete foranledningen var den voldelige stormingen og ramponeringen av Kongressbygningen i Washington D.C. 6. januar samme år. En stor folkemengde av Trump-tilhengere hadde oppsøkt Kongressen etter direkte oppfordring fra Trump under et folkemøte noen kvartaler unna like før. Trump hadde i sin tale til tilhengerne fremmet en rekke falske påstander om at flertallet i nasjonalforsamlingen var i ferd med å gjøre vedtak som hindret ham i å bli valgt til en andre presidentperiode.

Et flertall av senatorene stemte for å kjenne Trump skyldig, men ikke mange nok til å utgjøre de nødvendige 67 av 100. De 50 demokratene fikk følge av syv republikanere, slik at resultatet ble 57–43 og dermed frikjennelse av Trump. Mange av republikanerne som stemte for frikjennelse, begrunnet sin stemme med at Senatet ikke hadde rett til å stille Trump for riksrett når han ikke lenger var president.

• Les mer om riksrettens virkemåte.

Trump stilte til gjenvalg med det samme overordnede budskapet som i 2016. Han gjorde krav på å representere folket i møte med det han hevdet var en uærlig elite som ikke ville landets beste. Han la i liten grad frem konkrete politiske planer. Meningsmålinger før og etter valget viste at flere velgere var blitt mer skeptiske til ham enn fire år tidligere, særlig blant tradisjonelle republikanske velgere i velstående forsteder.

I sine folkemøter, som han gjennomførte flere av tross koronapandemien, gjentok han stadig at demokratene ville organisere valgfusk, uten å ha noe saklig grunnlag for det.

Trump tapte valget for Biden med det samme antall valgmenn han hadde slått Clinton med, 306 mot 232 valgmenn. I prosentdel av stemmene fikk han 46,8 mot Bidens 51,3 prosent. Valgdeltakelsen var svært høy, og tross det klare nederlaget greide Trump med sine 74,2 millioner stemmer å få flere amerikanere med seg enn i 2016. Biden fikk 81,3 millioner.

Etter valget fortsatte Trump å snakke systematisk usant om resultatet, som han hevdet var manipulert av hans motstandere. Til tross for å ha gått til flere titalls søksmål i delstater han hevdet å ha vunnet, lyktes han ikke med å legge frem bevis for påstandene, heller ikke overfor dommere han selv hadde utnevnt.

Løgnene om at han var utsatt for en konspirasjon ble ansett som en hovedårsak til stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Da valgresultatet og hans nederlag ble vedtatt i Kongressen senere samme dag, viste stemmetallene at han hadde mistet deler av, men ikke hele støtten i sitt parti. Flere fortsatte å fremme hans påstander om valgfusk. Likevel ble voldsbruken mot landets nasjonalforsamling bredt kritisert som et angrep på demokratiet og rettsstaten, også av partifeller i hans egen regjering.

Da Trump gikk av, svarte nesten 58 prosent av amerikanerne at de mislikte hans måte å skjøtte sitt verv på. Det er flere enn for noen annen president etter et tilsvarende antall dager ved makten. Samtidig var oppslutningen om ham i gjennomsnittet av disse målingene langt mer stabil enn det som har vært vanlig, med vedvarende støtte fra mellom 37 og 46 prosent.

• Les mer om presidentvalget i USA i 2020.

Trump stilte som kandidat igjen til valget i 2024 og vant Republikanernes nominasjonskamp med klar margin. Hans nær ubestridte makt i partiet ble bekreftet utover våren, og det samme ble hans betydelige støtte i store deler av befolkningen gjennom meningsmålinger som tydet på gode muligheter til å beseire Biden ved valget.

13. juli, få dager før partiets landsmøte, ble Trump forsøkt drept av en snikskytter under et utendørs valgmøte i Pennsylvania. Skytteren skjulte seg på et tak og fikk løsnet åtte skudd før sikkerhetsstyrker skjøt og drepte ham. En tilhører var da drept og to alvorlig skadet av attentatmannen. Trump fikk overfladiske skader på sitt høyre øre.

• Les mer om presidentvalget i USA i 2024.

Fremstående rikspolitikere, også fra hans eget parti, uttrykte gjennom flere år bekymring for Trumps autoritære trekk og manglende respekt for rettsstaten. Han har siden før valget i 2016 blitt kritisert for å snakke om andre i offentlige opptredener på en måte som manglet den verdighet og respekt som har vært knyttet til presidentembetet.

Som president fortsatte Trump sin bruk av Twitter som i de foregående årene til å snakke direkte til sine tilhengere uten å gå veien om mediene. Innholdet fortsatte som en blanding av utsagn om egen politikk og til dels skarpe personlige angrep på meningsmotstandere, Mueller-etterforskningen og mediebedrifter han kalte «folkefiender». I januar 2021 ble han utestengt fra Twitter, Facebook og en rekke andre sosiale medier, da selskapene mente det var fare for at han ville bruke kontoene sine til å oppfordre tilhengerne til vold.

Trump uttrykte ved en rekke anledninger fra 2016 og fremover forståelse for voldsbruk, særlig mot demonstranter. Våren 2020 skapte det særlig reaksjoner da politistyrker brukte køller for å fjerne en folkemengde utenfor Det hvite hus for at Trump skulle kunne innkalle pressen til å ta bilder av ham uforstyrret.

Han tok aldri avstand fra stormingen av Kongressen 6. januar 2021, heller ikke etter domfellelser mot høyreekstreme og høyreradikale grupper som hadde planlagt og væpnet seg for å hindre godkjenningen av Bidens valgseier. I 2024 sa Trump at hans første handling som ny president i 2025 ville være å benåde «6. januar-gislene».