Diplodocus

Diplodocus hadde et lite hode, lang hals, fire store, stolpeaktige føtter, og en veldig lang hale. De kunne antakelig bli over 30 meter lange og veie 30 tonn. Det er funnet fossile knokler av dinosaurer som antakelig var enda lengre, men Diplodocus er bedre kjent, fordi mer komplette individer er bevart som fossiler.

Snuten var tilnærmet firkantet, og i munnen hadde de mange slanke tenner. I hodeskallen er åpningene for neseborene var plassert langt oppe mot pannen sammenliknet med mange andre dinosaurer, men fossiler av bløtvev tyder på at selve neseborene lå nærmere munnen. Den lange halsen ble antakelig holdt i vannrett posisjon.

På en av fingrene på hvert forbein hadde Diplodocus en klo, med ukjent bruksområde. Forbeina var noe kortere enn bakbeina. Halen var lang med omtrent 80 virvler, med en veldig tynn haletupp som kanskje ble brukt til å forsvare seg med eller for å balansere den lange halsen. Alternativt har det blitt spekulert i om halen var i stand til å lage en piskesnertlyd når den ble beveget raskt nok.

Diplodocus beitet på blader, bregner og andre planter. Den dro bladene av planten og tygde dem ikke, men hadde derimot en krås, slik fugler har. Den lange nakken var en tilpasning som gjorde det mulig å spise planter som dyr med korte nakker ikke kunne nå. Noen mener at de kunne stå på to bein for å spise.

Diplodocus er en slekt med sauropoder i ordenen Saurischia. Den ble først beskrevet av paleontologen Othniel Charles Marsh i 1878. Diplodocus carnegii er den best kjente arten.

Diplodocus levde i sen juratid, for 155–145 millioner år siden.

En avstøpning av et Diplodocus-skjelett kjent som Dippy stod i perioden 1979–2017 i den største hallen i Natural History Museum i London.

• dinosaurer
• langhalsdinosaurer (sauropoder)

• Myhrvold, N. & Currie, P. (1997): Supersonic sauropods? Tail dynamics in the diplodocids. Palaeobiology Volume 23, s. 393–409.