Østerrikes politikk på Balkan gjorde at serbisk nasjonalisme vokste i styrke. Statsminister Nikola Pašić ble sett på som altfor ettergivende overfor Østerrike. Serbia og Østerrike lå i «tollkrig», etter at Østerrike innførte toll på serbiske landbruksprodukter. I 1908 annekterte Østerrike-Ungarn det området de hadde okkupert i 1878, Bosnia-Hercegovina. Anneksjonen skapte voldsomme reaksjoner i Serbia. Offiserene fra kongemordet, særlig de yngre, blant dem Apis, fikk stadig større innflytelse og overveide et nytt statskupp.
Nasjonalistiske serbere dannet organisasjonen Narodna odbrana (Nasjonalt forsvar), først og fremst en kulturell organisasjon som skulle arbeide for den stor-serbiske ideen. Den bestod av et nettverk av agenter i de østerrikske områdene befolket av sørslavere. I 1909 utstedte Østerrike et ultimatum til Serbia: anerkjenne annekteringen og begrense Narodna odbranas virksomhet. Regjeringen fulgte påbudet, Narodna odbrana ble formelt oppløst, til stor misnøye blant ytterliggående nasjonalister. Organisasjonen hadde imidlertid fortsatt et hemmelig nettverk i Bosnia-Hercegovina.
3. mars 1911 dannet ti personer et hemmelig forbund kalt Ujedinjenje ili smrt (Samling eller død). Ujedinjenje betyr det å forenes, samling, slik som i uttrykket Italias samling, det vil si å samle alle serbere i én stat. Forbundet ble kjent som Crna ruka (Svarte hånd), etter organisasjonens segl, en knyttneve som holder en fane med en hodeskalle og korslagte knokler, ved siden av en dolk, en bombe og en giftflaske. Apis forklarte senere at dette var normale symboler som viste at man var villig til å drepe (dolk og bombe) og ofre livet (gift).
Initiativtaker til Samling eller død var Bogdan Radenković, gymnaslærer i Skopje, som i hemmelighet hadde organisert tsjetnikenes motstand mot tyrkerne. Han hadde også representert serberne i Det osmanske riket som politiker, leder av Den serbiske demokratiske liga. De fleste var yngre offiserer som hadde deltatt i kongemordet i 1903, og en ledende person var fortsatt oberst Dragutin Dimitrijević (Apis), nå professor i strategi ved Militærakademiet. Som formann ble valgt Ilija Radivojević Čiča, kommandant for gendarmeriet. I statuttene gikk de inn for «å gjennomføre revolusjonær organisering i alle områder hvor det lever serbere». Medlemmer ble opptatt ved en seremoni som lignet frimurernes, hvor de måtte sverge troskap til organisasjonen. De ble organisert i celler og kjente ikke medlemmer i andre celler. Cellene hadde nummer, og medlemmene brukte nummer, ikke navn. De kommuniserte gjennom fingerte avisannonser.
I den første tiden var det et par hundre medlemmer. Etter noen måneder ble organisasjonen kjent, men hadde da infiltrert det militære og administrative apparatet i Serbia. De kontrollerte grense- og toll-stasjoner, blant annet mot Bosnia. Snart hadde de over to tusen medlemmer.
Målet til Svarte hånd var en stor-serbisk stat. Serbia skulle spille samme rolle som Piemonte hadde gjort for italienerne, samle alle serbere i én stat. Forbildet var de italienske carbonariene. Tidsskriftet som Svarte hånd utgav het derfor Pijemont. Det var militaristisk og antidemokratisk. Som «serbiske provinser» regnet de omtrent det som senere ble Jugoslavia, unntatt Slovenia.
Under første balkankrig (oktober 1912 til juli 1913) utførte Svarte hånd oppdrag for den serbiske hæren i Makedonia og Kosovo. Medlemmer av Svarte hånd foretok massakrer i Skopje og andre byer mot den ikke-serbiske befolkningen. Innsatsen under balkankrigene gav medlemmer av Svarte hånd høy prestisje.
Apis ble i 1913 utnevnt til sjef for den serbiske hærens militære etterretning. Dette var en sentral stilling, han hadde nå kontroll over de hemmelige agentene til Narodna odbrana innenfor Østerrike-Ungarn. Da Svarte hånd i 1914 prøvde å ta kontroll over Makedonia ved et kupp, ble imidlertid forholdet til statsminister Nikola Pašić anstrengt, ja, direkte fiendtlig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.