Den Norske Slipeskivefabrik var en fabrikk i Oslo som produserte slipeskiver. Fabrikken hadde en stor produksjon med betydelig eksport. Produksjonen startet i 1916. I 1986 ble selskapet oppkjøpt av Foss Slipeskivefabrik.
Den Norske Slipeskivefabrik
Faktaboks
- Organisasjonstype
-
Aksjeselskap
- Forretningsadresse
-
Sandakervn 109/111, Oslo
- Stiftet
- 1916
- Nedlagt
- 1986
Fabrikken i Sandakerveien i 1949. Ing. Ove Collett som startet fabrikken, solgte seg ut i 1928 og startet vitaminfabrikken Collett A/S sammen med sin bror Emil. Denne flyttet til nabotomten i 1936, og sees i bildet med flere nybygg fra 1940-tallet.
Etablering
Annonse for Den Norske Slipeskivefabrik fra 1917.
Konfliktnivået på Den Norske Slipeskivefabrik synes å ha vært høyt i 1918. Den 23. mai annonserte fabrikken etter dyktige fabrikksarbeidere, samtidig som Norsk Arbeidermandsforbunds avdeling 40 advarte folk mot å søke arbeid på fabrikken da det var utsikt til konflikt.
Bedriften ble etablert i 1916 i Oslo i et norsk-svensk samarbeid mellom gründer og direktør for AB Svenska Smergelskiffabriken Janne Rydström, som ble styreleder, og den norske ingeniøren Ove Collett som var selskapets administrerende direktør. Aksjekapitalen var på 200 000 kroner fordelt på 200 aksjer.
Collett skaffet en 20 mål stor tomt på Storo, hvor det ble oppført en fabrikk (dagens adresse Sandakerveien 109) tegnet av arkitekten Erling Bjørnstad.
Produksjon
Produksjonen tok utgangspunkt i metoder utviklet av den svenske slipeskivefabrikken A/B Svenska Smergelskiffabriken i Höganäs, startet og ledet av Rydström. Råmaterialene derimot var norske, levert fra blant annet Arendal Smelteverk, som Ove Collett hadde vært med å bygge opp, og satt i representantskapet for til 1960.
I 1918 ble det oppført egne arbeiderboliger tilknyttet bedriften, tegnet av arkitekten Nicolai Beer. I 1938 hadde bedriften rundt 50 ansatte.
Ulike typer slipeskiver
Den første tiden produserte fabrikken slipeskiver ut fra tre metoder:
Keramikk-metoden var resultat av at slipemidler ble blandet med leire med smeltepunkt omkring 1200–1400 grader. Slipemidlene brukt til denne metoden var sika og durubit. «Sika-skiver» var best egnet til grovere støpegods og smijern. «Durubit-skiver» derimot var best egnet for sliping av allslags stål. Begge skiver kunne anvendes til både våt- og tørrsliping.
Elastikk-metoden ble brukt til tynne og elastiske skiver. Bindemidlet var vesentlig skjellakk. Disse skivene ble oppvarmet i muffelovner til 200–300 grader. Slipestoffet var durubit. Bruksområde for disse skivene var fremst til sliping av sagblader og kapping av metallstenger.
Silikat-metoden var til produksjon av skiver for sliping av høveljern og andre eggstål. Bindemiddel var vesentlig natrium- og kaliumsilikatløsninger, med sika og durubit som slipemiddel. Disse skivene ble varmet opp til kun et par hundre grader.
Eksport og utvidelse
Produksjonen av slipeskiver førte til et stort salg innenlands, og også til en betydelig eksport til både europeiske og oversjøiske land. Under første verdenskrig hadde selskapet problemer med å skaffe råmaterialer, særlig bauxitt for fremstilling av durubit.
Fabrikken ble i 1928 overtatt av et familieaksjeselskap med Alex Madsen som hovedaksjonær. Fabrikken utvidet i 1937. I august 1944 ble fabrikken sterkt skadet i en eksplosjon utført av sabotasjegruppen Pelle for å ramme krigsviktig teknologi. De slo samtidig til mot Foss Slipeskivefabrikk i Fetsund.
Oppkjøp i 1986
I 1986 fusjonerte Den Norske Slipeskivefabrik med konkurrenten Foss Slipeskivefabrik, startet i 1898 i Fet i Akershus. En ny generasjon i de to selskapenes eierfamilier Foss og Madsen så samdriftsfordeler. Tilgang til billig lån i Akershus Fylkeskommunes næringsfond, samt direkte pengestøtte for flytting, medvirket også til at produksjonen i Oslo ble lagt ned, og alt samlet i fabrikken ved Fetsund. Denne ble i sin tur kjøpt opp av en nederlandsk konkurrent, Flexovit, og lagt ned i 1992
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hoffmann, E. (1935). Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?, A.S Yrkesforlaget
- H.S. (1918). «Slipning», Teknisk Ukeblad, nr. 51/1918
Faktaboks
- KulturNav-ID
- e61cfa1e-73ca-46f5-8fec-223d86bbf256
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.