David Lean

Han begynte ved filmen i 1928, og hadde lang erfaring som klipper da han regidebuterte i 1942 med In Which We Serve (Sagaen om et skip) sammen med Noel Coward. Deretter fulgte den populære Brief Encounter (Kort møte, 1945).

Lean viste en utpreget sans for atmosfære og tidskoloritt i Dickens-filmatiseringene Great Expectations (Store forventninger, 1947) og Oliver Twist (1948). I disse filmene fikk også Alec Guinness, som skulle bli Leans mest benyttede skuespiller, sitt gjennombrudd. Fine prestasjoner fra Charles Laughton og Katharine Hepburn preget henholdsvis Hobson's Choice (Herre i eget hus, 1954) og Summer Madness (1955).

Resten av sin karriere tilbrakte Lean med å planlegge og regissere noen av de mest populære «storfilmene» som var med å prege kinobildet i 1950- og 1960-årene.

Den første var The Bridge on the River Kwai (Broen over Kwai, 1957; Oscar), fritt bygd på en episode fra andre verdenskrig. Leans talent for iscenesettelse i storslåtte landskaper og for å bygge dramaet opp gjennom lange tidsforløp, kom enda mer til sin rett i Lawrence of Arabia (1962; Oscar), med Peter O'Toole som en karismatisk T. E. Lawrence.

Den romantiske Doctor Zhivago (1966), etter Boris Pasternak, ble en av 1960-årenes store kinosuksesser. Ryan's Daughter (Ryans datter, 1970), hvis enkle kjærlighetshistorie ikke helt fylte det store formatet, fikk imidlertid sterk kritikk.

Etter et langt opphold fikk Lean et comeback med det som skulle bli hans siste film, A Passage to India (En reise til India, 1984), hvor han skapte storslått underholdning av E. M. Forsters roman.

David Lean ble adlet i 1984. I tillegg til sine to Oscar-priser ble han nominert ni ganger: Brief Encounter (regi, manus), Great Expectations (regi, manus), Summer Madness (regi), Doctor Zhivago (regi) og A Passage to India (regi, manus, klipping).

• Film i Storbritannia