David Jones var en britisk misjonær fra Wales, som var blant de første protestantisk kristne misjonærene på Madagaskar. De første katolske misjonærer kom antagelig allerede i 1540. Da Jones kom, var det katolsk misjon i de sør-østlige deler av landet. Jones er regnet som en grunnlegger av den kristne protestantiske kirke på øya, og lagde den første oversettelsen av Bibelen til gassisk.
Jones kom til Tamtave i Madagaskar i 1818 sammen med sin ektefelle og et barn, og misjonæren Thomas Bevan og hans familie. Alle ble syke av malaria, og Jones var den eneste som overlevde. I 1820 flyttet han misjonsvirksomheten til Antananarivo. Her etablerte han flere skoler og startet det som fikk navnet «Malagasy Schooling Society». Det ble også startet et trykkeri som fikk utgitt hans oversettelse av Det nye testamentet i 1835. Jones samarbeidet med kong Radama 1, men da han døde, ble kristendommen forbudt på øya. I forfølgelsene som fulgte ble flere kristne drept.
Jones slo seg etter dette ned på Mauritius og drev evangeliseringsarbeid derfra fram til sin død i 1841. Selv om misjonærene måtte trekke seg ut av Madagaskar, og kristendommen ble forbudt, regnes Jones som en pioner som skapte et grunnlag for senere misjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.