D er den fjerde bokstaven i det latinske alfabetet og i det greske alfabetet (Δ).
D går tilbake til et fønikisk tegn, som på hebraisk nå heter dalet. Grekerne omdannet ordet til delta, etruskerne og romerne kalte bokstaven de. Uttalen var som av vår d; i nygresk er uttalen ð (stemt, interdental frikativ).
I det gammelgermanske runealfabetet er bokstaven 8. rune i 3. ætt.
Albansk bruker sammensetningen dh for å skrive lyden ð.
Slaviske og baltiske språk og ungarsk har lydkombinasjonen dz. Latvisk skriver dž for lyden [dʒ].
Polsk har i tillegg til dz også dź [dʑ] og dż [dʒ]
Islandsk og færøysk har bokstaven ð. På islandsk er uttalen [ð], mens på færøysk uttales den oftest [j] sammen med fremre vokaler og [v] sammen med bakre. I mange tilfeller er ð stum på færøysk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.