DAT, digital, kompakt kassett som kombinerer teknologi fra vanlig kompaktkassett og digital CD. DAT er utviklet av Sony, og ble lansert i 1987. Den konkurrerte med DCC (Digital Compact Cassette), utviklet av Philips. De to systemene var ikke kompatible, og som arvtaker etter den vanlige analoge kassettspilleren tapte begge i forhold til MiniDisc.

Faktaboks

Også kjent som
forkortelse for engelsk Digital Audio Tape

DAT ble mye brukt innenfor profesjonell musikkindustri og kringkasting. Sony sluttet å levere DAT-spillere i 2007 og dette bruksområdet er nå i stor grad overtatt av lagring på harddisker eller flash-minne.

Teknisk beskrivelse

DAT lagrer informasjon på digitalt format og en opptaker/avspiller har derfor sin egen D/A- og A/D-omformer, i tillegg til at den kan spille inn et allerede digitalisert signal.

DAT ble utviklet før avanserte kompresjonsalgoritmer var tilgjengelige, så til forskjell fra MiniDisc og DCC er DAT-formatet et ukomprimert digitalt format.

Det finnes fire ulike standard formater:

  1. 32 kHz, 12 bit/sample
  2. 32 kHz, 16 bit/sample
  3. 44,1 kHz, 16 bit/sample
  4. 48 kHz, 16 bit/sample

Det tredje formatet tilsvarer CD-formatet og kan brukes til å kopiere en CD-plate. Kvaliteten her er tilsvarende ukomprimert «CD-kvalitet» på 1,411 Mbit/s.

Det siste formatet er laget for kvalitet som er noe bedre enn CD-formatet.

Egenskaper

I en DAT- spiller brukes magnetbåndkassetter som lagringsmedium og kan, som en vanlig analog kassettspiller, benyttes til både opptak og avspilling. I tillegg til lydopptak kan man lagre tilleggsinformasjon (tidskode) som kan vises på et display og brukes til raskt å søke tilbake til opptakene. På en digital kassett må man spole frem og tilbake for å finne frem til aktuelle opptak, noe som skiller båndspillere fra CD-spillere der det hele tiden er direkte tilgang til hele platens innhold.

DAT benyttes i en viss utstrekning fortsatt (2018) til sikkerhetskopiering av data.