Chan Chan

Muntlige tradisjoner fra kolonitiden (tida mellom europeernes erobring og uavhengigheten i 1821) forteller at Chimú-riket og Chan Chan ble grunnlagt av en konge kalt Taycanamo omkring år 850. Chimús første hersker skal ha kommet seilende på en balsaflåte fra nord. Den siste, Minchançaman (1450–1472), ble ført som fange til inkahovedstaden Cuzco. Sammen med ham skal inkaene ha tatt med seg 12 000 håndverkere. Etter et opprør mot inkastyret ble byen og irrigasjonskanalene omkring den ødelagt av inka Wayna Qhapaq i 1500. Da spanjolene kom i 1532, var den en skygge av seg selv.

Arkeologien bekrefter at Chan Chan ble til en gang rundt år 900. Da hadde det fruktbare slettelandet ved utløpet av Moche og naboelvene (blant annet Virú, som har gitt navn til Peru), allerede vært åsted for flere tidlige sivilisasjoner som Moche og Sicán eller Lambayeque. Chan Chan var kulminasjonen av tusenårige tradisjoner med bygging av store pyramidekomplekser (wakaer, hellige steder) som sentra for rivaliserende småkongedømmer i elveoasene langs Perus nordkyst.

Den store veksten i folketall skjøt imidlertid fart først tidlig på 1300-tallet, da Chimú-riket begynte å ekspandere mot nord og sør og ble det største imperium i Peru før inkaene. Der de muntlige tradisjonene forteller om Taycanamos rike som et avgjørende brudd med fortidige kongedømmer, finner de støtte av arkeologiske funn som reflekterer nye stilarter og nye arkitektoniske løsninger. I Moche og Sicán-kulturene utgjorde templer og residenser separate deler av pyramidekomplekset i sentrum. I Chan Chan inneholder palassområdene så vel kongelige residenser som templer, men tempelet er nå blitt til herskerens mausoleum. Offergavene går til herskerens slekt ved siden av stedets krefter. Man ser et strengt rangordnet teokrati.

De ti palassområdene er alle omgitt av fra ni til tolv meter høye murer, tre meter tykke ved foten og en meter øverst. De har bare en liten port mot nord. Den innvendige flaten (på mellom 80 og 200 dekar) er delt i tre atskilte seksjoner som rommer en rekke lagerrom samt U-formede lokaler med seter langs veggene. De siste har fått navnet audiencias (audiensværelser), som man tenker seg fungerte som rom hvor konger og stormenn omfordelte varer deres aylluer (klaner) produserte eller hadde byttet til seg. Audiensrommene har trange åpninger og er hierarkisk ordnet. I hvert palass finnes det fra åtte til 22 audiensrom. De ti palassene har i alt 2300 lagerrom.

I den midtre seksjonen dominerer tempelplattformen som tjente som mausoleum og offersted for den kongelige slektslinjen. I den søndre seksjonen finner man brønner og avfallsplasser. Et av mausoleene er utgravd, og her fant man restene av 93 kvinnelik foruten en rekke andre offergaver som tekstiler, muslinger (spondylus), perler og keramikk. Mange av audiensværelsene later også til å ha blitt innviet med ofringer av mennesker og prestisjefylte varer.

Man vet ikke om de ti palassene ble reist av ti påfølgende konger som alle måtte anlegge et nytt palass for seg selv og den aylluen han grunnla (slik som i Inkariket), eller om de ble bygd parvis av de to komplementære halvdelene aylluen alltid utgjør. Ved siden av palassene er det en rekke mindre og enklere innelukkede områder, samt nabolag av enkelthushold med verksteder. Mange av områdene har vært befolket av grupper utenfra Moche-dalen, særlig Lambayeque og Sicán i nord. Spesialister fra de erobrede nabodalene ble tvangsflyttet eller hentet inn til en stadig mer dominerende hovedstad.

Murene mellom og inne i palassområdene er ofte rikt dekorert med geometriske mønstre eller stiliserte bilder av to fiskearter som representerer de to fremherskende havstrømmene som løper parallelt med kysten. Chan Chan kontrollerte den viktige handelen med spondylus-skjell som ble importert fra tropiske farvann. Chan Chan var sentrum for betydelig sjøgående transport med balsaflåter. Rett utenfor de to største palassene finnes dessuten to karavanseraier, innelukkede områder dedisert til å ta mot og sende lamakaravaner.

Med sin beliggenhet nederst i den brede, fruktbare elveoasen Moche-elva danner, var Chan Chan også en betydelig produsent av jordbruksvarer som mais og bomull. Man tror Taycanamos imperium først videreutviklet irrigasjonsjordbruket og siden, etter en periode med tørke og uår på 1100-tallet, kompenserte for dette gjennom krig og erobringer av nabodaler samt kontroll med handels- og gavenettverk.

Byplanen med sine tusener av verksteder samt palassene med sine store lagre av handelsvarer og lokalt tilvirket keramikk, metallarbeid og tekstiler viser at Chan Chan først og fremst var en erobrerstat og navet i et imperium.

• Chimú
• moche
• Perus historie