Casper Herman Hausmann
Foreldre: Amtsforvalter og etatsråd Daniel Hausmann (død 1670) og Margrethe Pape (ca. 1620–ca. 1704).
Gift med Karen Nielsdatter Toller (1662–1742).
Halvbror av Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704).
Svoger til generalløytnant Hans Ernst von Tritzschler (1647-1718).
Morfars morfar til Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840).
Maleri av Karen Toller som skal være malt av Hans Arbien.
Caspar Herman Hausmann var en dansk-norsk offiser og næringsdrivende. I årene 1712–1716, under elleveårskrigen (en del av som var en del av den store nordiske krigen) var han kommanderende general i Norge.
Gjennom sitt ekteskap med Karen Nilsdatter Toller fikk Hausmann en stor formue, som han økte betraktelig ved en omfattende virksomhet som trelasteksportør, skipsreder, jernverkseier og godseier.
Jacob Coning. Akershus slott. Maleri fra 1699.
Hausmann var født i Holstein, som den gang var et hertugdømme i personalunion med Danmark.
Hans mor Margrethe Pape kom fra Bremen i Tyskland og hadde før hun ble gift vært elskerinnen til kong Frederik 3. av Danmark-Norge, i perioden han var prins og verdslig erkebiskop av Bremen-Verden på slutten av 1630-tallet. I denne forbindelsen var hun mor til grev Ulrik Frederik Gyldenøve, som fra 1666 var stattholder i Norge. I 1647 var deretter blitt giftet med rådmannsønnen fra Bremen Daniel Hausmann, som ble utnevnt til dansk amtsforvalter i Itzehoe i Holstein.
Hausmann ble i 1675 kaptein i et dansk regiment. Han deltok som offiser i Skåne og i Nord-Tyskland under Gyldenløvefeiden (eller skånske krig) i perioden 1675–1679, og avanserte til oberstløytnant i 1678. Under erobringen av Rügen i 1678 ble han såret. Han ble utnevnt til kommandant i Apen i Oldenburg i 1679.
Året etter kom han til Norge, hvor hans halvbror Gyldenløve da var stattholder og militær øverstkommanderende. Han ble først satt til Akershusiske nasjonale infanteriregiment, før han i 1696 ble forfremmet til brigader og overtok kommandoen over norske gevorbne infanteriregiment etter sin halvbror stattholderen.
Hausmann ble utnevnt til generalmajor i 1703 og generalløytnant 1711. Videre var han militært medlem av Slottsloven på Akershus 1711–1716. Fra april 1712 til januar 1716 var han kommanderende general i Norge, etter Woldemar Løvendals avreise. I perioden Hausmann ledet den norske hæren var det lite militær aktivitet langs den norsk-svenske grensen, og deler av den norske hæren var blitt sendt hjem til legdene. Tre regimenter ble sendt for å forsterke den danske hæren under felttoget i Nord-Tyskland 1711–1715 og for å være mannskap om bord på flåten.
Hausmann ble avskjediget fra stillingen den 7. januar 1716, få måneder like før den svenske invasjonen av Norge samme år, uvisst av hvorfor. En medvirkende årsak var trolig at Hausmann var kjent for å være stridslysten og å legge seg ut med mange. Stattholder og hans forgjenger som kommanderende general, baron Woldemar Løvendal (som dessuten var Hausmanns halv-nevø) beskrev allerede i en rapport av 1711 Hausmann som ivrig i tjenesten, men som en som kastet seg inn i en «Fægtning» uten å tenke på følgene. Baronen pekte også på at Hausmann og hans kone som mange av sine samtidige i den norske eliten var korrupt og ikke fremmed for å utnytte sine stillinger til egen vinning. «Hans Kone tror som saa mange andre Fruer, at man frit tør røve af Statens Penge; de fordærve aldeles deres Mænd i dette Kapitel». Hausmann var også ofte i konflikt med andre embetsmenn, blant annet stattholderne Frederik Krag og Claus Heinrich Vieregg.
Hausmann ble ridder av Dannebrogordenen i 1709 (valgspråk "getreu und redlich") og fikk rangtittelen geheimeråd i 1716.
Som næringsdrivende var Hausmann fra og 1690-tallet en av Norges største og blant landets rikeste menn. Det var særlig som trelastkjøpmann og skipsreder at han klarte å skape en stor formue.
Hausmann giftet seg med den rike arvingen Karen Toller, trolig kort tid etter at han kom til Norge på 1680-tallet. Hausmanns svigerfar Niels Toller eide mye jordegods og mange sagbruk, og svigermoren Kirsten var datter av assessor og kommissarius Anders Madsen i Tønsberg. Gjennom sitt ekteskap kom Hausmann dermed til å få råderett over to betydelige formuer. Via sin hustru arvet han den gamle bispegården (nå Oslo ladegård) i Gamlebyen i Oslo. Her bodde han regelmessig til sin død, og han førte et stort hus og drev hagebruk. Som forpakter av Oslo ladegård fikk han også kontroll over mer jord i Gamlebyen.
I Christiania gjorde Hausmann seg blant annet bemerket med å forskuttere penger til innkjøp av orgel i Vår Frelsers kirke, og han skjenket gaver til kirken av egne midler. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.
Under høykonjunkturen for norsk skipsfart fra 1690-årene og gjennom det første tiår av 1700-tallet greide Hausmann for alvor å etablere seg blant de fremste skipsrederne i Christiania. I 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren. Han eide den store Bingen lense i Glomma i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære 60 400 bord på sine privilegerte sager; bare fire andre hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte sin trelast på egne skip og importerte salt, vin og brennevin. Det antas at han også deltok i den lukrative – men risikable – handel med kontrabandevarer under den store nordiske krigen.
Hausmann opprettet Eidsfoss jernverk i 1697, og i 1703 fikk han 12 års monopol på å drive stålverk. Han fikk også privilegium på å opprette en klesmanufaktur i Christiania, men virksomheten varte ikke lenge. Han var medeier i Årdal kobberverk inntil det i 1708 ble solgt til Frederik 4. for en god pris.
Også som næringsdrivende var Hausmann kjent for å være stridbar. Han var i flere konflikter, blant annet om retten til lensetoll for Bingen lense, tømmerhogst i Romedal og Løten allmenning og om eiendomsretten til Groll jerngruve i Eiker fogderi.
Hausmann skal ha tilbudt sine tjenester til Frederik 4. etter den svenske invasjonen i 1716, men tilbudet ble ikke tatt opp, og han fikk ingen kommando. Han døde i 1718 og ble gravlagt i en marmorsarkofag under Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) i Christiania.
Hans eneste sønn, generalløytnant Frederik Ferdinand Hausmann (1693–1757), ble gift med Helvig Cathrine Werenskiold. De hadde ingen barn, og dermed døde slekten Hausmann ut på mannssiden. Slekten ble imidlertid videreført med døtrene. Blant hans etterkommere var barnebarnet stiftamtmann Caspar Herman von Storm (1718–1777) og eidsvollsmannen Herman Wedel Jarlsberg.
Hausmanns gate i Oslo har for øvrig navn etter Frederik Ferdinand Hausmann, som eide Mangelsgården med den senere Ankerløkken ved Christiania.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.