Carl Sundt-Hansen – Store norske leksikon

Faktaboks

Carl Sundt-Hansen

Carl Fredrik Sundt-Hansen; Carl Fredrik Hansen

Født

30. januar 1841, Stavanger

Død

27. august 1907, Stavanger

Levetid - kommentar

Navneendring fra Hansen til Sundt-Hansen fra 1889

Virke

Maler

Familie

Foreldre: Kjøpmann og stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen (1816–1871) og Elisa Margaretha Sundt (1814–1892).

Ugift.

Svoger til Frida Hansen (1855–1931).

Carl Sundt-Hansen var en norsk maler. Teknisk sett var han en av de aller dyktigste malerne innen det naturalistiske maleri i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Innen kunsthistorien har han imidlertid falt mellom to stoler, som en overgangsfigur mellom romantikk og realisme.

Sundt-Hansen var blant den siste unge norske generasjonen som la veien om Düsseldorf-skolen. Som folkelivsskildrer var han kjøligere og mer usentimental, mer energisk i virkelighetsstudiet enn Adolph Tidemand, men hadde likevel noe av senromantikkens nitide utpensling og mørke tonalitet.

Et alvorlig, dystert eller dramatisk innhold finnes i maleriene I lensmannsarresten (1868, replikk 1875 i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo) og Etter slagsmålet (1882, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design). Fra 1890 er den store komposisjonen Begravelse ombord (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design).

Bakgrunn

Sundt-Hansen skulle egentlig blitt kjøpmann i Stavanger. Familien var svært velstående og drev stavangerfirmaet Plough & Sundt. Men unge Carl var mer interessert i å tegne og male. Stavanger var ingen utpreget kulturell by ved midten av 1800-tallet, men faren, den opprinnelig danske stadshauptmann Hansen, var et hederlig unntak. Han interesserte seg sterkt for billed- og scenekunst. Sønnen opplevde således en viss kunstnerisk forståelse hjemmefra. Carl var barndomsvenn av Alexander Kielland og Kitty Kielland, og fikk kunstneriske impulser også fra deres familie.

Utdannelse

Carl Sundt-Hansen. *I lensmannsarresten*, 1875. Olje på lerret, 66 x 54 cm. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.

I lensmannsarresten

Av Carl Sundt–Hansen/KF-arkiv ※ Nasjonalgalleriet.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I 1859 reiste han til København for å gå på kunstakademiet. Han trivdes dårlig, og etter to år dro han til Tyskland.

Düsseldorf hadde lenge vært et viktig kunstnerisk sentrum i Europa. Ved Düsseldorf-skolen la man vekt på lettfattelige, landlige motiver med islett av humor og folkeliv. Mange norske malere hadde vært her tidligere, blant andre Adolph Tidemand og Hans Gude. Sundt-Hansen fikk den sveitsiske maleren Benjamin Vautier som lærer. Maleriene hans fra denne perioden er typiske for Düsseldorf-stilen. Motivene er hentet fra den norske landsbygda, dit han dro på studieturer hver sommer, med mennesker i fargesterke folkedrakter innrammet av omgivelser i en mørk, brunaktig koloritt.

I 1866 reiste Sundt-Hansen til Paris for å studere videre. Her fikk han mer lys og luft inn i maleriene. Han studerte tidens nye, franske kunst, blant andre maleren Paul Delaroche.

Karriere

Paris

I 1867 stilte han ut et parisermotiv i Christiania Kunstforening og fikk god respons i pressen. Samme år fikk den svensk-norske kongen Karl 4. se hans malerier under verdensutstillingen i Paris; kongen ble imponert og utnevnte Sundt-Hansen til ridder av Vasaordenen. Sundt-Hansen hadde nå skapt seg et visst navn og følte at det var på tide å reise hjem.

Stockholm

Carl Sundt-Hansen: *Etter slagsmålet*, 1882. Oljemaleri, 58 x 64,5 cm. Begge i Nasjonalgalleriet, Oslo.

Etter slagsmålet

Av Carl Sundt-Hansen/Nasjonalmuseet.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Møtet med hjemlandet ble ikke som forventet. Sundt-Hansen fant seg ikke til rette i hovedstaden, og i 1871 valgte han å bosette seg i Stockholm. Her ble han værende i 11 år. Udokumenterte, men sannsynlige opplysninger tilsier at han rundt 1871–1872 var ansatt som hoffmaler hos Karl 4. Stockholm var en viktig kunstby, og Sundt-Hansen ble medlem av Konstakademien. Han malte religiøse motiver og tok for seg situasjoner knyttet til skyld og soning, blant annet I lendsmandsarresten fra 1875. Fargene er nå mer neddempet, og alvoret er større. Sundt-Hansen brukte uhyre lang tid på hvert maleri, grunnet sin nesten fotografiske nøyaktighet og en overdreven evne til selvkritikk. Dette bidro til liten produksjon og lave inntekter.

København

Begravelse ombord av Carl Sundt-Hansen (1890).

En begravelse ombord

Av Carl Sundt-Hansen.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

I 1882–1896 bodde Sundt-Hansen i København. Han arbeidet flittig og gikk – antakelig av salgsmessige hensyn – over til mer dagligdagse, humoristiske motiver. Han malte også historiske malerier, i tillegg til det han selv anså som sitt hovedverk – det bredt anlagte og kunsthistorisk anerkjente En begravelse ombord fra 1890. Bildet er imponerende i sin virtuose detaljrikdom og har likhetstrekk med Erik Werenskiolds kjente maleri Bondebegravelse fra 1885.

Setesdal

I 1896 reiste Sundt-Hansen til Valle i Setesdal. Oppbruddet var økonomisk motivert. Han var glemt av det norske kunstmiljøet og kom særlig i skyggen av Adolph Tidemand. Sundt-Hansen var stilmessig påvirket av både Düsseldorf og Paris, og han var romantiker og realist på samme tid. Han ble en uvanlig overgangsfigur i samtidskunsten, vanskelig å plassere og lite kommersiell. Han søkte ensomheten i Setesdal og døde som en oversett og ensom kunstner. Mot slutten av 1900-tallet økte likevel interessen for hans kunst betydelig, både kunsthistorisk og kommersielt.

Verk

Den forskudte, 1865, Stavanger kunstmuseum
Et Sæterbesøg, 1866, Nationalmuseum, Stockholm
Hjemsøgelsen, 1873, Nationalmuseum, Stockholm
I lendsmandsarresten, 1875, Nasjonalmuseet
Konfrontationen, 1878, Nationalmuseum, Stockholm
En begravelse ombord, 1890, Nasjonalmuseet
Setesdalsgutt, 1904, Stavanger kunstmuseum

Selvportrett

Selvportrett (blyant, skulderbilde), 1863
Selvportrett (olje), 1906; Stavanger kunstmuseum

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Gylseth, Christopher Hals: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 9, 2005
Hidle, G.S.: «Profiler og paletter i Rogalands Kunst», 1965
Salthe, V; Renberg, I.M. og Sørby, Hild (red.): Carl Sundt-Hansen i Rogaland kunstmuseum 9. september – 4. november 2001, utstillingskatalog, Stavanger 2001
Sørby, Hild: Carl Sundt-Hansen 1841–1907, Stavanger 1976
Sørby, Hild: biografi i Norsk kunstnerleksikon, bind 4, 1986
Østby, Leif: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 15, 1966

Faktaboks

Carl Sundt-Hansen

KulturNav-ID: ba911555-483a-49f2-83dd-cb616c29858c
Historisk befolkningsregister-ID: pf01037214001163

Skrevet av:

Christopher Hals Gylseth

Artikkelen inneholder tekst fra:

Sist oppdatert:

2. august 2024, se alle endringer

begrenset gjenbruk.

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gylseth, Christopher Hals; Norsk biografisk leksikon; Store norske leksikon (2005-2007): Carl Sundt-Hansen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/Carl_Sundt-Hansen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norsk bildende kunst fra 1800-1945

Tore Kirkholt

Førsteamanuensis i kunsthistorie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet