Caracalla

Caracalla var sønn av Septimius Severus, som hadde sikret seg makten i 193 i oppgjøret etter at Commodus ble styrtet. Caracallas egentlige navn var Lucius Severus Bassianos, men etter at faren tok Marcus Aurelius som posthum adoptivfar, overtok severerne familienavnet Antoninus. Dermed ble Caracallas nye navn Marcus Aurelius Severus Antoninus. Hans mer kjente navn, Caracalla, var egentlig et kallenavn hentet fra en sid keltisk kappe han ofte bar.

Sammen med sin yngre bror Geta fulgte han som ung mann faren på sine felttog og var populær i hæren. Da faren døde i Britannia i 211, overlot han makten til sine to sønner. De røk imidlertid raskt uklare, og Caracalla myrdet broren Geta i 212 – attpåtil i moren Julia Domnas del av palasset og med henne tilstede. Geta ble erklært som statsfiende, og navnet hans ble fjernet fra offentlige nedtegnelser. Dette, som man i ettertid har kalt damnatio memoriae, kan man stadig se rester av i innskriften på Severus-buen på Forum, som opprinnelig bar hans navn. Det ble starten på en utrenskning også av Getas tilhengere, noe som gjorde Caracalla upopulær i Roma og var starten på en langt mer autoritær keisermakt.

Caracalla forsøkte å vinne folkets gunst ved å arrangere mange kappkjøringsleker og gladiatorkamper. Dessuten fikk han bygget et enormt nytt badeanlegg, stadig kjent som Caracallas termer. Hans omfattende pengebruk førte imidlertid til økonomiske problemer som han forsøkte å bedre med økte skatter og en pengereform. Blant annet introduserte han en ny mynt, antoninianus. Han ble imidlertid aldri noen populær keiser og satte etter hvert mer inn på å tilbringe tid med hæren og vinne ry som hærfører.

I 212 ga han alle frie innbyggere av riket romersk borgerrett i et edikt kjent som Constitutio Antoniniana. Det er spekulert mye på beveggrunnene bak denne store borgerrettsutvidelsen. Den samtidige historikeren Dio Cassius mente han ønsket å øke skattene, ettersom bare borgere betalte arveskatt, men det fantes adskillig lettere måter å øke skatteinntektene på enn dette. Kanskje søkte han bare popularitet blant innbyggerne. Hans framferd flere steder i riket bærer imidlertid vitne om en rå og brutal keiser uten for mange tanker om folks velferd.

Caracalla ble drept av en av sine egne soldater på et felttog i Mesopotamia i 217, antagelig på befaling av gardeprefekten Macrinus (164–218), som selv raskt grep keisermakten.

• Romerrikets historie