Forholdene i Bulgaria etter krigen var svært vanskelige, med trykkende finansnød, ikke minst fordi landet var blitt pålagt å betale store krigsskadeerstatninger. Det radikale nasjonale bondepartiet under lederen Aleksandr Stambolijski vant valgene til nasjonalforsamling i 1920 og dannet en ettpartiregjering, som gjennomførte betydelige demokratiske reformer, især med hensyn til jordfordelingen. 9. juni 1923 styrtet hæren og konservative politiske elementer Stambolijski ved et kupp. Han ble grusomt torturert før han ble drept. En aktiv deltager i kuppet var også den ekstreme makedonske organisasjonen IMRO, som brukte raid over grensen til det jugoslaviske Makedonia («Sør-Serbia») og hjemlig terror for å tvinge bulgarske politikere til å innta en mer uforsonlig holdning overfor Jugoslavia.
Stambolijski hadde i sin utenrikspolitikk inntatt en forsonlig holdning til Jugoslavia. Etter kuppet tok en borgerlig koalisjonsregjering under Aleksandr Tsankov makten, og slo drastisk ned et kommunistisk opprørsforsøk i september 1923. Selv om Tsankov etter kuppet hadde gitt en del politiske innrømmelser for å vinne støtte, ble styret snart hardere. Da den politiske undertrykkelsen gjorde det vanskelig å oppnå et nødvendig utenlandslån, ble Tsankov i 1926 byttet ut med Andrej Lipatsjov. Tsankov gled etter hvert enda lenger mot høyre, og ble i 1930-årene leder for en åpent fascistisk organisasjon. Under Lipatsjov ble det flere demokratiske åpninger. Men samtidig fikk IMRO større albuerom, og det ble flere politiske mord.
Enda større slitasje fikk Lipatsjov av den økonomiske verdenskrisen rundt 1930. Bulgaria begynte å bli rammet alt i 1926, da tobakksprisene på verdensmarkedet begynte å synke. Et stadig mer aktivistisk IMRO, som fra 1932 gikk inn for et selvstendig Makedonia, ikke bare Makedonia som autonomt område i Bulgaria, bidro til å isolere Bulgaria utenrikspolitisk. I 1934 gikk nabostatene Jugoslavia, Tyrkia, Romania og Hellas sammen i en allianse for å bevare de eksisterende grensene.
I 1934 skjedde det et nytt kupp. Organisasjonen Zveno ('kjeden') sto bak sammen med offiserer. Medlemmene i Zveno så på seg selv som en elite som kunne løse Bulgarias sosiale og økonomiske problemer mer effektivt enn politiske partier i et demokratisk system. Den sterke mann bak kuppet var oberst Damian Veltsjev. En annen offiser ble statsminister, Kimon Georgiev. Det ble nå ryddet opp i forhold til IMRO, og landets utenrikspolitikk ble mindre anstrengt.
Innenriks ble de politiske partiene forbudt og deres aviser stanset. Men det var uenighet om veien videre blant regimets menn, og kongen begynte å bli redd for å miste all politisk innflytelse. I 1935 gjennomførte kong Boris 3 derfor sitt eget kupp. Han regjerte deretter diktatorisk, selv om han ikke opprettet noe totalitært regime.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.