Bodø lufthavn, Bodø

I tidlige år ble Bodø betjent med sjøfly, som de fleste større stedene i Nord-Norge. Første kjente postfly landet i Bodø havn i 1921, og fram til 1940 var det sjøflytrafikken som fikk nordlendinger til og fra fylkeshovedstaden.

Lufthavnen ble påbegynt av Royal Air Force 14. mai 1940, med det formål å bygge en feltflyplass for de allierte styrkene. Etter tolv dagers byggeperiode var flyplassen operativ, og ble tatt i bruk av britiske jagerfly. Allerede dagen etter at britene tok rullebanen i bruk, ble den bombet av den tyske okkupasjonsmakten. De overtok området og bygget og forbedret flyplassen videre til eget bruk. Rullebanen britene bygget var lagt i myrterreng og besto av treverk som «fløt» på myra. Under den tyske kommandoen ble rullebanen ombygget til betong.

I 1941 sto 1200 meter rullebane klar, og i tillegg var det bygget tre store hangarer, befalsmesse, kaserner og brannstasjon, i tillegg til en del mindre bygninger og bunkere.

Da Koreakrigen startet i 1950 ble den vestlige verden engstelig for et eventuelt angrep fra Sovjetunionen. Stortinget vedtok derfor bygging av en kombinert militær og sivil flyplass i Bodø med støtte fra det amerikanske våpenhjelpprogrammet MDAP. Det ble samtidig lagt til rette for at Bodø skulle fungere som hovedflyplass for Nord-Norge. Opprinnelig skulle flyplassen være ferdigstilt allerede i 1951, men den offisielle åpningen fant ikke sted før 25. april 1952. De første sivile innenriksflyene startet rutene på to kilometer ny betongrullebane fra 12. mai 1952.

Den militære flystasjonen sto klar i 1956 og har siden den gang vært hovedflybase for Nord-Norge. Senere er lufthavnen utbygd i flere trinn, både den sivile lufthavnen og den militære flystasjonen.

I juni 1975 ble Bodø lufthavn, som én av mange, benyttet til testing av flytypen Concorde, før dette ble satt i kommersiell drift fra 1976.

Som følge av trafikkvekst så man på midten av 1980-tallet at terminalen begynte å bli for liten. I 1988 ble det derfor vedtatt å bygge ny sivil terminal, og denne ble fullført i første halvdel av 1990. Dagens terminalbygning har elleve gater og kan i tillegg betjene flere fly på fjernoppstilling.

Regjeringen Solberg vedtok i 2017 bygging av ny flyplass i Bodø. Rullebanen skal legges 900 meter nærmere sjøen enn dagens bane.

Bystyret i Bodø fikk 9. februar 2018 presentert Avinors planer for flyttingen, og vedtok å stille sin del av garantien til prosjektet – et prosjekt som har fått tittelen «Ny by, ny flyplass». Oktober 2019 godkjente styret i Avinor forprosjektet til den nye lufthavnen, med mål om at forprosjektet skulle være gjennomført tidlig i 2021. Prosjektet er estimert til rundt 6,6 milliarder kroner, og den nye flyplassen er planlagt ferdig i siste halvdel av 2029. I månedsskiftet februar/mars 2024 ble første salve med dynamitt fyrt av på det nye området, og fra mai 2024 er byggeprosjektet i full gang.

Den nye flyplassen blir bygget med kapasitet for to millioner passasjerer, med mulighet for dobling de neste 50 årene. I tillegg legger Avinor vekt på at flyplassen skal ha miljøvennlige og innovative løsninger.

Ifølge Avinor er dette den største landbaserte utbyggingen i Nord-Norge noensinne, og innebærer et nært samarbeid mellom Avinor, Forsvarsbygg og Bodø kommune.

Regjeringen bevilget våren 2021 totalt 3,1 milliarder kroner gjennom Statsbudsjettet til realisering av lufthavnplanene.

Bodø Kontrollsentral har sitt anlegg på Bodø lufthavn og yter lufttrafikktjeneste mellom 62° nord og 82° nord og fra 0° øst til grensen mot Sverige, Finland og Russland. Kontrollsentralens område grenser til Oslo, Stavanger, Stockholm, Rovaniemi, Murmansk og Reykjavík kontrollsentraler.

Bodø lufthavn er samlokalisert med Luftforsvarets base Bodø (tidligere kjent som Bodø hovedflystasjon), som fram til F-16 utfases er Norges største flymilitære forsvarsanlegg.

Norsk Luftfartsmuseum, landets nasjonale luftfartsmuseum, har også sitt hovedanlegg tett ved Bodø lufthavn.

• 1. mai 1960 ble et Lockheed U-2 spionfly på vei fra Peshawar militære flystasjon i Pakistan til Bodø skutt ned over Sverdlovsk i Sovjetunionen. U-2 episoden forårsaket en internasjonal krise, der et planlagt toppmøte i Paris ble påvirket.
• 4. desember 2003. Pilotene i KATO Air's Dornier 228 på vei fra Røst til Bodø mistet kontrollen over flyet under landing da de ble utsatt for lynnedslag. Fire personer ble skadet.
• 29. september 2004. En asylsøker fra Algerie forsøkte å styrte KATO Air's rute fra Narvik til Bodø over Tverlandet, ved å slå kapteinen i hodet med en øks og tvinge stikka fremover slik at flyet stupte mot bakken. Takket være snarrådig innsats fra øvrige passasjerer og piloter, klarte kaptein Stein Magne Lian å sette flyet ned på Bodø lufthavn.

• ICAO flyplasskode: ENBO
• IATA flyplasskode: BOO
• Betjening: ATC (Air Traffic Control)
• Rullebane (TODA): 3063/2794 meter
• Høyde: 13 meter over havet

• fly
• lufthavn
• samferdsel i Norge

• Norsk Luftfartsmuseum
• Bodø og Reitan: Luftforsvarsbase Bodø og Forsvarets operative hovedkvarter
• Avinor: Bodø lufthavn
• Bodø kommune: Prosjekt «Ny by, ny flyplass»