Kommunevåpenet til Andøy er delt i blått og sølv ved virvelsnitt mot venstre.
Andøy. Strandstedet Risøyhamn, et privilegert handelssted fra 1777, er i dag et trafikknutepunkt med hurtigruteanløp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.
Andøy er en kommune i Vesterålen, lengst nord i Nordland fylke. Kommunen omfatter Andøya og den nordvestre delen av Hinnøya, øst for Risøysundet, samt 189 mindre øyer, holmer og skjær omkring.
Andøy grenser mot Sortland på Hinnøya både i sørøst og sørvest. For øvrig går kommunens grenser i sjøen. I Gavlfjorden går grensen mot Sortland i sørvest og mot Øksnes i vest, og i Andfjorden i øst går Andøys grenser mot Senja og Harstad, begge i Troms fylke.
Typisk for landskapet på Andøya er de store strandflatepartiene, for en stor del med myrområder som er blant landets største. Andøy har for eksempel størst myrareal blant kommunene i Nordland, og de utgjør hele 40 prosent av det totale arealet i kommunen. Særlig ved Dverberg er myrområdene betydelige, og her danner de et bredt belte tvers over øya. Det er gjort forsøk på dyrking av molter i myrområdene, og her produseres også adskillig torv. De flate myrpartiene avløses mange steder av bratte, men ofte ikke særlig høye fjellpartier.
Hinnøydelen av kommunen er svært berglendt med spisse tinder og for det meste bare en smal strandflate. Her ligger kommunens høyeste fjell, Skrivartinden med sine 890 meter over havet, i fjellpartiet Skardtindan, på grensen mot Sortland.
Berggrunnen består hovedsakelig av grunnfjellsbergarter. Det er eldgamle gneiser (2900–2500 millioner år gamle) på Andøys del av Hinnøya, likeledes på store områder på Andøya, blant annet langs Risøysundet, sentralt på øya mellom Ånesvatnet og en linje Stavaøyan–Ramsa og rundt Andenes lengst nord på øya. Det finnes stedvis på Andøya noe yngre dypbergarter (2500–1750 millioner år gamle) som har trengt gjennom disse gneisene, granitt og granodioritt i det nordlige fjellområdet, gabbro i fjellene sør for Ånesvatnet og monzonitt i det sørligste fjellområdet der en finner Andøyas høyeste fjell, Kvasstinden, som rager 705 meter over havet.
Spesielt i Andøyas geologi er det lille området med sedimentære bergarter fra overgangen mellom jura og kritt (rundt 150 millioner år siden) langs kysten mellom Ramsa og Skarstein, de eneste i sitt slag i hovedlandet. Lagrekken omfatter blant annet kull og oljeskifer, og er også rik på fossiler, som planter, muslinger, fiskeøgler med mer. Forsøk på gruvedrift i dette området under verdenskrigene og i 1950-årene var ulønnsomme, og boringen etter petroleum på 1970-tallet var resultatløs.
Andøy har flere områder som er fredet som naturreservat. Det er totalt seks områder på Andøya og fem på Hinnøya. Samlet vernet område i kommunen er på 94,8 kvadratkilometer fordelt på en rekke ulike verneformer (for eksempel myr og våtmark, strandsone, plante- og dyreliv, geologiske forekomster og fuglefjell/hekkeplasser). Det største enkeltområdet er Skogvoll på Andøya, som er på 55 447 dekar, se Nordmela.
Andøy ligger i havgapet, og har dermed tradisjonelt kystklima, med sval vinter og kjølig sommer, i tillegg til raske væromslag som inkluderer både heftig vind og nedbør.
Laveste målte temperatur de siste årene ble målt i 2014 da den krøp ned til –20,5 °C. Høyeste temperatur ble registrert i 1972 og viste 27,6 °C.
Middeltemperaturen i kommunen er målt til 3,8 °C. Denne er beregnet som snitt i perioden 1892–2021. I siste tiårsperiode (2011–2021) er middeltemperaturen målt til et snitt på 3,4 °C.
Årlig nedbørsmengde de siste 100 årene har gjennomsnittlig vært 953 millimeter.
Bosetningsmønsteret har fra gammelt av vært konsentrert til relativt avgrensede bygder og fiskevær langs kysten, både på Andøya og Hinnøya. I dag er en vesentlig del av befolkningen bosatt på nordre del av Andøya, i det tidligere Andenes.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Andøy. Tettstedene er til sammen 2,1 km².
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Andenes | 2 535 | 56 % | 1,8 km² |
| Bleik | 456 | 10 % | 0,4 km² |
| Sum | 2 991 | 66 % | 2,1 km² |
* Andelen av innbyggerne i Andøy kommune som bor i tettstedet.
Fra omkring 1950 økte befolkningen i Andøy jevnt frem til 1971, da kommunen (etter nåværende grenser) nådde en topp på 8060 innbyggere. Dette var 26 prosent høyere enn i 1950. Denne utviklingen var i stor grad et resultat av Forsvarets utbygging på Andenes. Etter 1971 har folketallet gått tilbake, særlig i perioden fra midt på 1970-tallet til rundt 2010. Folketallet har sunket med 43 prosent fra 1971 til 2021.
I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i Andøy ned med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot en vekst på 0,1 prosent i Vesterålen som helhet og 0,2 prosent i Nordland fylke.
Den tradisjonelle hovednæringen er fiske, og selv om råstoffsituasjonen de senere år har vært varierende, er fiske fortsatt en grunnpilar i Andøys næringsliv. Jordbruket hadde tidligere et betydelig omfang, særlig som støttenæring, men er gått kraftig tilbake. Næringen, som er særlig viktig på østsiden av Andøya og på Hinnøya, er basert på melke- og kjøttproduksjon med et betydelig innslag av sauehold. Det holdes også noe svin og høns. Deler av Hinnøya brukes som reinbeite. Samlet utgjør primærnæringene åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020).
Industrien, som omfatter seks prosent av Andøys arbeidsplasser, elleve prosent dersom man inkluderer bygge- og anleggsnæring og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2020), domineres av næringsmiddelindustri, i det alt vesentlige fiskeforedling. Denne bransjen har 55 prosent av industriens sysselsetting (2020), Alle de tre store fiskeværene Andenes, Bleik og Nordmela har fiskeindustri. Ellers merkes trelast- og trevareindustri og kjemisk industri med henholdsvis 16 og 12 prosent, samt tekstil- og verkstedindustri med henholdsvis ni og åtte prosent av industriens sysselsetting (2020). De to sistnevnte bransjene er av særlig betydning for fiskerinæringen.
Den norske kontinentalsokkelen er ingen andre steder så smal som utenfor Andøya, og havdypet går ned til 1000 meter straks utenfor eggakanten. I dette området beiter verdens største tannhvalart, spermhvalen, som de siste årene har gitt grunnlag for hvalsafari og en voksende reiselivsnæring. I 2020 var tolv prosent av kommunens arbeidsplasser innen næringen varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet.
I Andenes utkommer Andøypostentre ganger i uken.
Andøy har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Lovik (i drift fra 1952), med en årlig produksjon på 4,94 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).
Av Andøys bosatte yrkestakere har 13 prosent arbeid utenfor kommunen (2020), hvorav størst andel i Sortland. I tillegg er resterende fordelt på de øvrige kommunene i Vesterålen/Lofoten, samt i byene Tromsø, Bodø og Harstad.
Reiselivet i Andenes kommune er preget av plasseringen ved sjøen. Generelt er turisttrafikken i vekst, blant annet gjennom satsing på vinterturisme med utgangspunkt i nordlyset.
Ved Andøy Space Center finner man et lærings- og besøkssenter om romfart, romteknologi, nordlyset og det nære og fjerne verdensrom, som tar i mot både tilreisende turister, skoleklasser, barnehagegrupper og studenter, for å øke den generelle kunnskapen om romfart.
Andenes Hvalsenter ble etablert i 1989 og Andøy Natursenter i 1995. Hvalsafari er blant de mest populære aktivitetene, og det som sannsynligvis trekker flest turister til kommunen. Det er spesielt spermhvalen som holder til i området om sommeren, og som er i så store mengder at man ser hval på omtrent alle hvalsafariturer som arrangeres. Det planlegges å åpne et opplevelsessenter i kommunen – The Whale – som vil sette fokus på møtet mellom menneske og hval. Det er også andre typer natursafari tilgjengelig, som blant annet utflukter til fuglefjell.
I bygda Nøss, vest i kommunen, ligger et kunstgalleri og kunstnerverksted. Dette er kunstnerstyrt, og utstillingene og aktiviteten varierer derfor gjennom året. Det er også flere gallerier i kommunen.
Mange tilreisende lar seg også lokke av utsikten fra «yttersia» vest i kommunen, langs veien som er innlemmet i prosjektet «Nasjonal turistvei». Ved veien finner man noen av landets fineste strender, hvor man på sommeren har panoramautsikt mot midnattssola.
Kommunen har flere museer, hvor Polarmuseet på Andenes er det største. Andøymuseet har avdelinger i Risøyhamn og på Andenes (Polarmuseet), og begge er avdelinger av Museum Nord. I tillegg finner man blant annet et MC-museum på Dverberg, samt et Nostalgi- og Motormuseum på Skarstein. Det er også mulig å besøke Andenes fyr, der man kan få omvisning og bli fortalt fyrets historie og betydning. Fyret har en høyde på 45 meter, sto ferdig i 1859 og er fremdeles i drift.
Hovedveiforbindelsen til Andøy er riksvei 85 fra E10 i Gullesfjordbotn til Sortlandsbrua, og fylkesvei 82 videre nordover på Hinnøya via bro over Risøysundet til Andøya. Den følger øyas østside til kommunesenteret på Andenes. Det går også fylkesveier på vestsiden av øya fra Andenes sørover til Åknes (fylkesvei 7702/7698/7700). Fra disse er det flere tverrgående forbindelser over til fylkesvei 82. Fylkesvei 7696 går langs kysten rundt søndre del av Andøya.
Kystruten anløper Risøyhamn både på nordgående og sydgående. I tillegg seiler den gjennom Risøyrenna.
Om sommeren er det ferjeforbindelse mellom Andenes og Gryllefjord på Senja.
Flyplassen i kommunen er en kombinert sivil og militær flyplass. Se egne artikler om Andøya flystasjon og Andøya lufthavn, Andenes.
Forsvaret, med Andøya flystasjon, er kommunens største arbeidsgiver. Andøya Space Center (tidligere Andøya Rakettskytefelt), ligger i Oksebåsen sørvest for Andenes, og er verdens nordligste permanente oppskytingsbase for forskningsraketter. I tilknytning til dette ligger også ALOMAR-observatoriet her, som måler ozon og andre klimagasser ved hjelp av avanserte laserinstrumenter.
På Andenes ligger Andøy videregående skole med flere studieretninger.
Andøy hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes.
Andøy kommune svarer til de tre soknene Andenes, Bjørnskinn og Dverberg i Vesterålen prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Andøy til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.
For statistiske formål er Andøy kommune (per 2016) inndelt i tre delområder (svarende til henholdsvis de tre tidligere kommunene og de tre nåværende sognene) som til sammen har 29 grunnkretser:
Kommunen opprettes, under navnet Dverberg
Dverberg kirke innvies
Andenes fyr settes i drift
Andenes kirke innvies
Bjørnskinn kirke i Risøyhamn innvies
Kommunene Dverberg, Andenes og Bjørnskinn slås sammen, og danner Andøy kommune
Fornes kapell innvies
Andenes hvalsenter etableres
Andøy natursenter etableres
Hvalkultursenteret "The Whale" åpnes
Andøy fikk sine nåværende grenser i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Dverberg, Bjørnskinn og Andenes, som hadde vært egne kommuner siden 1924. Før dette hadde kommunen i hele perioden fra 1837, da det lokale selvstyret ble innført, samme avgrensning som i dag, men da under navnet Dverberg.
Nord-Norges best bevarte gårdsanlegg fra jernalderen ligger i nærheten av Risøyhamn, med i alt 15 tufter og 27 gravrøyser. Ikke langt unna ligger et av landsdelens få bevarte stjerneformede høvdingtun fra jernalderen. Andenes har trolig Norges største bevarte gårdshaug.
Andenes har Nord-Norges største moloanlegg.
Kommunen har tre kirker og ett kapell. Andenes kirke med plass til 400 personer, er en langkirke i tre, beliggende på Andenes. Kirken ble innviet 30. juni 1876, og ble bygget ut i 1966. Det har vært flere tidligere kirker på samme sted, helt siden middelalderen.
Dverberg kirke er en åttekantet kirkebygning, med sitteplass for 350 personer. Kirken ble innviet 17. oktober i 1843, og er bygget i tømmer.
I Risøyhamn på Hinnøysiden av kommunen finner man Fornes kapell med en kapasitet på 120 personer. Kapellet ble innviet i august 1965, og er utformet som en langkirke i tre.
På Bjørnskinn ligger Bjørnskinn kirke, som er en langkirke i tre med plass til 250 personer. Kirken ble innviet 29. april 1885.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.