Bjerkreimsvassdraget – Store norske leksikon

Nedbørfeltgrensene til Bjerkreimvassdraget (vassdrag nr 127.Z), som er inndelt i over 100 vannforekomster etter prinsippene som følger av EUs vanndirektiv.

127.Z Bjerkreimvassdraget

Av Vann-nett.no.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det har pågått kalking mot sur nedbør i øvre deler av Bjerkreimsvassdraget.

September, 2011

Av Jo Halvard Halleraker.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bjerkreimsvassdraget er et vassdrag i Rogaland, det lengste vassdraget i fylket etter Suldalsvassdraget. Det ligger i Sandnes, Gjesdal, Bjerkreim og Eigersund kommuner, dels også i Sirdal kommune i Agder. Bjerkreimsvassdraget består i øvre del av tre hovedløp, alle med hovedretning mot sørvest: Maudalsåna (Storåna), Austrumsdalsåna (Hofreistæåna) og Ørsdalsåna (Oreåna). Alle har sine øverste kilder i heiene på grensen til Sirdal.

Maudalsåna og Austrumsdalsåna møtes ved Malmeim ovenfor vannet Hofreistæ; herfra heter elva Malmeimsåna. Nedenfor Hofreistæ skifter hovedløpet navn til Hofreistæåna, og denne munner ut i Svelavatnet (75 meter over havet) ved kommunesenteret Vikeså. Nedenfor Svelavatnet skifter elva igjen navn; herfra heter hovedløpet Bjerkreimselva. Etter vel to kilometer tar den opp Oreåna fra Ørsdalsvatnet, og herfra renner elva i en sørsørvestlig retning, danner Fotlandsvatnet (25 metter over havet) og munner ut i Tengshølen like nord for bysenteret i Egersund. Bjerkreimselva nedenfor Fotlandsvatnet kalles ofte Tengselva.

Nasjonalt laksevassdrag

Vassdraget har mange store vann; størst er Ørsdalsvatnet (12,4 kvadratkilometer) og Birkelandsvatnet (5,1 kvadratkilometer). Nedbørfeltet utgjør i alt cirka 791 kvadratkilometer, største lengde er 68 kilometer. Bjerkreimsvassdraget har spredt forekomst av bever, og nedre løp er lakserikt og utpekt som nasjonalt laksevassdrag.

I 2024 ble det tatt 5957 kilo laks i vassdraget, og det var bare fire norske vassdrag (Altaelva, Målselv, Namsen og Numedalslågen) som hadde større fangster av laks dette året. Fiskebestandene av laks regnes nå for å være i svært god tilstand i Bjerkreimsvassdraget. For å motvirke de økologiske virkningene av sur nedbør i vassdraget, har flere av innsjøene blitt kalket, samt at en kalkdoserer (ved Malmeim) har tilført kalk siden september 1997.

Verna vassdrag og vannkraft

I Bjerkreimsvassdraget er det utbygd åtte kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 19 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 72 gigawattimer (GWh) (2025). Maudal kraftverk i øvre del av vassdraget står for 48 prosent av denne produksjonen. Den utbygde kraften utgjør bare en mindre del av utbyggingspotensialet i vassdraget. Verneverdien er imidlertid høy og har vært økende ettersom flere andre vassdrag i regionen er blitt utbygd. Regjeringen foreslo derfor de i 2004 å ta Bjerkreimsvassdraget inn som ett av de siste i verneplan for vassdrag. Mens det i de øvrige vernede vassdragene normalt ikke tillates konsesjonsbehandling av nye småkraftverk over 1 MW, ble det spesielt for Bjerkreimvassdraget åpnet for konsesjonsbehandling av nye kraftverk med opp til 3 MW installert effekt.

Parti innerst i det langstrakte Ørsdalsvatnet.

Ørsdalsvatnet, Sept 2011

Av Jo Halvard Halleraker.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rogaland

Geir Thorsnæs

Mag. art.