Bispemøte er et offisielt organ i Den norske kirke, regulert etter lov av 7. juni 1996 om Den norske kirke (kirkeloven), og består av samtlige tjenestegjørende biskoper. Bispemøtets oppgave er å samordne de gjøremål som ligger til de enkelte biskoper. For øvrig utfører det de gjøremål som det til enhver tid er pålagt etter bestemmelse av Kongen. Det avgir uttalelse i saker som det blir forelagt av departementet eller Kirkemøtet. Bispemøtet ledes av preses, som siden 2011 har vært en fast stilling. Normalt samles biskopene tre ganger i året.
Bispemøte
Historikk
Bispemøtet ble opprettet i 1934 som en fast ordning. I 1915 innkalte kirkestatsråden før første gang alle kirkens biskoper til møte. Siden holdt biskopene felles møte annethvert eller tredjehvert år. Etter 1934 var det lenge vanlig med et årlig bispemøte om høsten. Lederen av Bispemøtet har siden 1932 hatt tittelen «preses». Fram til 1998 var regelen at biskopen i Oslo ble valgt til preses. I 1998 ble det besluttet at preses-funksjonen skulle gå på omgang mellom biskopene, med valg hvert fjerde år. Denne ordningen varte fram til 25. mars 2011, da biskop Helga Haugland Byfuglien ble utnevnt i statsråd som den første faste preses i Bispemøtet. Hun var også den siste valgte preses (fra 2010). Ordningen med fast preses innebærer at det er opprettet et tolvte bispeembete i Den norske kirke. Preses har Nidarosdomen som felles domkirke med biskopen i Nidaros, og har Nidaros domprosti som tilsynsområde. Etter dagens ordning er det Bispemøtet selv som nominerer preses, som tilsettes av Kirkerådet. Også kandidater som ikke er biskoper kan nomineres. Olav Fykse Tveit er preses siden 2020.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.