Bhagavadgita

.

Herrens Sang, religiøst læredikt skrevet på sanskrit, rundt 700 vers, finnes i 6. bok av eposet Mahabharata. Diktet er neppe eldre enn 200-tallet fvt. Bhagavadgita er en viktig tekst i hinduismen, særlig i dens vishnuittiske retninger, og er den hinduistiske teksten som er oversatt til flest språk.

Faktaboks

Uttale
bhagavadgˈita

Handlingen er lagt rett før det avgjørende slaget i Mahabharata. Arjuna glemmer hvem han er, og synker sammen ute av stand til å kjempe. Krishna får Arjuna til å huske hvem han er, ved å argumentere for at handling er det rette, og at Arjuna skal følge sin natur, men handle uten egoistisk begjær. Krishna åpenbarer seg for Arjuna som Altets Herre.

Teksten er en kritikk av asketen som trekker seg tilbake fra samfunnet, og den forkynner i stedet en asketisk pliktetikk. Krishna argumenterer for at det beste er å delta i samfunnslivet og utføre sine plikter med et asketisk sinnelag. Handling er bedre enn ikke-handling fordi handling er uunngåelig. Naturen tvinger oss til å handle. Kroppen og sinnet handler enten vi vil eller ikke, men vi skal handle uten tanke på personlig vinning. Forståelsen av selvet (purusha) som et passivt vitne som ikke deltar i materiens verden (prakriti), ligger til grunn. At det passive selvet ikke er del av materien, men er menneskets sanne identitet, er utgangspunktet for tekstens forkynnelse av ulike frelsesveier. Teksten argumenterer for «hengivelsens vei» (bhakti) som den beste, der mennesket vender seg til en gud i hengivelse og handler med guddommen i tankene. Bhagavadgita omhandler også verdens avhengighet av gud og hans «nedstigning» i verden i form av avataraer. I Bhagavagita fremmes en kosmologisk monoteisme der de andre gudene er en del av Krishna.

I Bhagavadgita forkynnes hinduismens lære om dharma, plikter knyttet til ens plass i samfunnet.

Bhagavadgita spilte en stor rolle i den indiske uavhengighetsbevegelsen mot det britiske kolonistyret som en oppfordring til å delta i en kamp mot urett. Mahatma Gandhi brukte boken som en etisk rettesnor og tolket boken til å beskrive en kamp i mennesket mellom høyverdige og mindreverdige impulser.

Diktet er oversatt til norsk av J. Braarvig i 1982 og av ISKCON i 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg