Benjamin Franklin

Benjamin Franklin var en amerikansk statsmann og fysiker. Hans fysiske studier førte til at han ved hjelp av draken påviste at lyn er en elektrisk gnist, og til at han oppfant lynavlederen.

I 1724 reiste han til London, utdannet seg til typograf og studerte fysikk. Deretter slo han seg ned som boktrykker i Philadelphia i 1728 og arbeidet for å utbre opplysning ved utgivelse av folkeskrifter. Han utgav et blad og den meget utbredte Poor Richard's Almanack (1732–57). Franklin stiftet også et lånebibliotek i 1731 og et vitenskapsselskap i 1743.

I 1751 ble Benjamin Franklin valgt inn i Pennsylvanias forsamling, og i 1756 reiste han til England som agent for denne og andre kolonier. Her talte han varmt for kolonienes frie skattebevilgningsrett, men pådro seg bare regjeringens uvilje.

Etter et opphold i Nord-Amerika i 1762 vendte han tilbake til Storbritannia i 1775. Han ble valgt til forbundsforsamlingen i Philadelphia i 1776 og deltok i femmannsutvalget som behandlet den amerikanske uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776. Samme år ble Franklin som USAs utsending sendt til Paris. Etter slaget ved Saratoga i 1777 lyktes det ham å få sluttet et forbund med Frankrike (1778). Freden i Versailles 1783 ble med-underskrevet av Franklin, og i 1785 sluttet han en handelstraktat med Preussen.

I 1787 var han medlem av konventet i Philadelphia, som utarbeidet unionsforfatningen av samme år, og i sine siste år virket han ivrig for å oppheve slaveriet. Franklin fikk stort ry for sitt moralske sinnelag og enkle levesett basert på praktiske leveregler. Samtidig viste han sta forretningssans.

Franklins selvbiografi og samlede skrifter ble utgitt i ti bind i 1836–1840 (norsk utgave av selvbiografien kom i 1948).