Belgica
Fotografi av Belgica, ca. 1898

Belgica er en polarskute som i 1897–1899 var ekspedisjonsfartøyet for den belgiske Belgica-ekspedisjonen i Antarktis. Ekspedisjonen er i Norge best kjent fordi Roald Amundsen var med på sin første polarferd ombord.

Faktaboks

Også kjent som

før 1896 Patria

fra 1916 Isfjord

Bygging av skuta

Belgica ble opprinnelig bygd i Svelvik i 1884 for norsk nebbhvalfangst i Arktis. Den kjente skipsbygger Johan Chr. Jakobsen designet og fikk bygget skuta som en tre-mastet bark med mål 118 x 25 x 13.5 fot (35.97 x 7.62 x 4.11 meter). Vekten var 337 tonn. Skuta ble bygd svært solid av furu, eik og greenheart støttet med jernribber for å kunne operere i isfylte farvann, og var utstyrt med en 35 hestekrefters dampmotor. Den fikk navnet Patria.

Ekspedisjonen i Antarktis

Hvalfangsten var bare innbringende i ett par år og i 1896 ble Patria solgt til Adrien de Gerlache som ekspedisjonsskip for den belgiske Antarktisekspedisjonen. Skuta ble da omdøpt til Belgica og utrustet for formålet i Sandefjord under ledelse av Johan Chr. Jakobsen. Mens skuta lå i Sandefjord mønstret Roald Amundsen på som styrmann. Fridtjof Nansen, hjemkommet fra Den første Fram-ferd, var på besøk med sin familie. Belgica var ferdig til antarktisekspedisjonen i midten av 1897. Blant annet ble et laboratorium på 4,6 x 3,6 meter montert bak hovedmasten. I slutten av juni 1897 ble skuta seilt til Antwerpen og videre derfra til Antarktis.

Belgica var under ekspedisjonen innefrosset i området ved Peter I øy i 12 måneder og var første skip som overvintret i Antarktis. Under vanskelige forhold og med dårlig utrustning ble det utført viktige vitenskapelige målinger og observasjoner. Mot slutten av 1899 var ekspedisjonen tilbake i Antwerpen.

På fangst og sommerekspedisjoner i Arktis

Mellom 1901 og 1904 var Belgica igjen på hval- og selfangst i Arktis, fremdeles under belgisk flagg, men stasjonert i Sandefjord og med norsk mannskap. I tillegg ble hun i 1901 leid av den amerikanske Baldwin-Ziegler Polar Expedition til Frans Josef Land, med oppdrag å etablere et større depot i nordøst-Grønland der ekspedisjonen var forventet å ankomme etter å ha nådd Nordpolen fra Frans Josef Land. Fremstøtet mot Nordpolen ble ikke noe av.

Hvalfangsten var ikke lenger innbringende og i 1905 ble Belgica utleid til Louis-Philippe-Robert, Duc d ’Orléans, for en sommerekspedisjon til Svalbard og nordøst-Grønland. Adrien de Gerlache ble med som skipsfører. Etter ekspedisjonen kjøpte greven Belgica og dro i 1907 på en ekspedisjon til Karahavet med mye av det samme mannskapet, inkludert de Gerlache. Isforholdene i Karahavet var imidlertid svært vanskelige og ekspedisjonen ble mislykket. Dog greide de å få skuta helskinnet tilbake til Norge. I 1909 seilte de igjen nordover, til Grønland, Jan Mayen, Svalbard og Frans Josef Land.

I tjeneste for kull

I 1916 ble Belgica solgt til det nylig opprettede kullselskapet Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S (SNSK) på Svalbard for transport av kull og materialer mellom Longyearbyen og Nord-Norge. Hun ble delvis bygget om av Framnæs Mek. Værksted A/S i Sandefjord og fikk navnet Isfjord. Etter den første sesongen viste det seg imidlertid at omfattende oppgradering var nødvendig og Isfjord ble i 1918 oppdelt for salg, med master, rigging og annet utstyr solgt separat fra skroget og dampmotoren.

Slutten

Skip
Lekteren Belgica lastet med tørrfisk fra Lofoten - på tur til Bergen på 1920-tallet
Av .
Lisens: CC BY NC 3.0

Den nye eieren, Kristian Holst, tok navnet Belgica tilbake og brukte skuta (nå uten master) som fiskeforedlingsanlegg under lofotfiske. Belgica hadde nå base i Harstad hvor det gikk stadig nedover med henne. Mot slutten av 1930-tallet ble dampmotoren tatt ut og skroget ble brukt til kullagring. I april 1940, under den tyske offensiven mot Narvik, ble Belgica overtatt av britiske tropper til ammunisjonslager og ankret i Brurvika utenfor Harstad. Den 19. mai sank hun som resultat av lekkasje forårsaket av et tysk bombeangrep mot Harstad.

Dagens planer

I 1990 oppdaget lokale dykkere vraket på 22 meter. Det var en stund planer i Belgia om å få vraket opp og restaurert, men den gamle ammunisjonen ombord var en kompliserende faktor. I 2006 ble stiftelsen VZW New Belgica etablert ved et verft i Antwerpen for å lage en fullskala replika av Belgica. Prosjektet gikk ut på å hjelpe vanskeligstilte ungdom ved å engasjere dem i det praktiske arbeidet. Skroget ble bygget som en replika, men med tilpasninger til moderne sikkerhetskrav fra Bureau Veritas France. I løpet av prosessen ble flere enn 200 ungdommer engasjert og 85% av disse ble hjulpet til et bedre liv. Dessverre gikk prosjektet tom for midler og skroget ble lagt ut for salg i 2024.

Belgica Society International ble etablert på 120 års jubileet for den opprinnelige Belgicas avgang fra Antwerpen til Antarktis og det arbeider for å videreføre Belgica-ekspedisjonens vitenskapelige profil, særlig rettet mot ungdom, og for å holde minner om ekspedisjonen vedlike og støtte maritim kulturarv. Planer om å gjøre vraket tilgjengelig igjen er ikke lagt bort.

En video av dykking på Belgica-vraket kan ses på YouTube.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjell-G. Kjær 2005: Belgica in the Arctic, Polar Record 41 (218): 205-214 (2005). University of Cambridge, UK

Eksterne lenker