Beate Ellingsen

Beate Ellingsen har utdanning fra Oslo Katedralskole, Wang Handelsskole, et års språkstudier i England og Bærum yrkesskoles snekkerlinje, før hun i 1977 tok diplomeksamen som interiørarkitekt og møbeldesigner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).

Etter diplomeksamen ble hun i 1977 ansatt hos Lund+Slaatto Arkitekter, et av Norges mest anerkjente arkitektkontorer. Der deltok hun blant annet i arbeidet med nybygg og rehabilitering av Politihøgskolen i Oslo, med kirkerom som Eidsvåg kapell i Bergen, St. Magnus kirke i Lillestrøm og i ombyggingen av krypten i Oslo domkirke. Hun deltok også i utforming av interiør i nybygget for Norges Banks hovedkontor i Oslo som sto ferdig i 1986. Årene hos Lund+Slaatto Arkitekter bidro sterkt til hennes forståelse og videre faglige utvikling innen arkitektur.

I 1988 startet Beate Ellingsen egen praksis og firma Beate Ellingsen AS – Interiørarkitektur og møbeldesign ble etablert i 1992. Gjennom solid erfaring med komplekse og krevende designoppgaver har hennes firma blitt et av landets mest anerkjente interiørarkitektkontorer. Firmaet har omfattende produksjon som spenner vidt, fra prestisjetunge offentlige bygg til private innredninger av boliger og fritidsboliger. Firmaet har også designet flere produkter som stoler, tekstiler og lamper. Både rettsbygninger, norske ambassader, helseinstitusjoner, kontorer og styrerom, skoler, institusjoner, butikker, museer og utstillinger, hotell og kaféer er innredet av Beate Ellingsens firma. Hun har blant annet også designet innredning til Sametingets plenumsal, samt interiør i flere av bygningene ved Universitetet i Oslo.

I innredningen av Oslo tinghus, som sto ferdig i 1994 med to vigselsrom og 52 rettssaler, har Beate Ellingsen i nær dialog med brukerutvalget skapt løsninger og møbler som er spesialtilpasset de ulike rettsprosessene. Både rommenes formelle funksjon og ergonomiske hensyn er ivaretatt i utformingen, løsningene har dannet grunnlag for senere utforming av nye norske rettssaler. I Høyesteretts bygning, som ble rehabilitert og ombygget i 1996, var hun en sterk bidragsyter i arbeidet med å gjenskape den gamle bygningens ærverdighet gjennom å gi rommene et helhetlig visuelt uttrykk, bevare gode kvaliteter og samtidig designe nye elementer ved å bygge om utdaterte originale innredninger. I det nyskapende Halden fengsel, bygget i 2010, var Beate Ellingsen ansvarlig for totalutforming av interiør og møbler. Hun fulgte arkitektenes intensjoner for bygget og kriminalomsorgens ideer om humane soningsforhold gjennom å utforme behersket, men variert og identitetsskapende fargeuttrykk og funksjonell spesialdesign av møbler med høy kvalitet.

Beate Ellingsen har et stort engasjement for rehabilitering av eldre bygninger. Her finner hun inspirasjon til å bevare og foredle norsk kulturarv. Hun balanserer ny design med stilhistoriske elementer og på den måten skapt en rekke finstemte, vakre rom. Interiørene i Høyesteretts bygning er ett eksempel på dette; andre eksempler er interiør i Domus Media og professorboligen ved Universitetet i Oslo (UiO), Telegrafen Mat- og Vinhus, Drøbak, Tøyen Hovedgård i Oslo, Jugendstilsenteret Apotekergården i Ålesund, og rehabilitering av flere eldre villaer.

Beate Ellingsen har designet flere stoler for møbelindustrien, blant annet møbelserien Rut-X for Vatne i samarbeid med interiørarkitekt MNIL Trine Rosenberg, stolen Ida for Sørlie Møbler AS og dommerstol og stol Berlin for Nesjestranda Møbelfabrikk. I tillegg har hun utført spesialdesign av stoler for Stortingets foajé og til representasjonslokaler og styrerom for ulike firma, kontormøbelserie for Stortinget, samt design av lamper for Boréns, Sverige, og tekstildesign for Sellgren & Co. og Landheim Veveri.

Beate Ellingsens design i både rom og møbler kjennetegnes av stringens og enkelhet, utviklet gjennom et skarpt blikk for detaljer og en klar formsans. Samtidig viser hun stor respekt og forståelse for både bygningens arkitektur og brukernes behov. Når hun former interiøret, tilstreber hun estetisk harmoni og balanse mellom arkitektens intensjon med huset, brukernes praktiske og identitetsskapende behov og oppdragsgiverens ambisjon for prosjektet.

Listen over interiører Beate Ellingsen har vært ansvarlig for er lang. Her nevnes noen utvalgte:

• Oslo Nye Tinghus, 1994
• Høyesteretts bygning, Oslo, rehabilitering, samarbeid med 4B Arkitekter, 1996
• Sametinget, Karasjok, fast innredning i plenumsal, 2000
• Politihus i Follo, Florø og Tromsø, 2008 og 2015
• Stortinget, innredning leiligheter, 2009
• BI i Sandvika og Nydalen, 1989 og 2005
• Høgskolen i Oslo, 1992-1998 i samarbeid med 4B Arkitekter, og i 2005
• Kastellet skole, Oslo, 2004, og Ringstabekk ungdomsskole, Bærum, 2005, i samarbeid med Div.A Arkitekter AS
• Universitetet i Oslo, diverse interiør, blant annet rehabilitering av Domus Media og professorboligen, 2008 – 2015
• Norges Bank, Oslo, 1986, i samarbeid med Lund+Slaatto Arkitekter
• Aker AS, Aker RGI, Aker Maritim, Aker Engineering, Oslo, 1989 – 2008
• Schibsted, konsernledelse, Oslo, 1994
• Carnegie Fondsforvaltning, Oslo, 2000
• Kreditkassen, Colosseum Park, Oslo, 1998
• NAF, hovedkontor Oslo, 2004
• PWC Bjørvika, Oslo, 2007, i samarbeid med Arkitektene AS
• Tøyen Hovedgård, Universitetet i Oslo, representasjonslokaler, rehabilitering/restaurering, 2007
• KLP, Bjørvika, Oslo, 2010
• SSB – Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2014
• St. Magnus katolske kirke, Lillestrøm, 1988, i samarbeid med Lund+Slaatto Arkitekter
• Oslo Domkirke, krypten, 1988, i samarbeid med Lund+Slaatto Arkitekter
• Nic Waals institutt, Oslo, 1998, i samarbeid med Lund +Slaatto Arkitekter
• Vinderen bo og servicesenter, Oslo, 2001, i samarbeid med div.A Arkitekter AS
• Røros Rehabiliteringssenter, 2003
• Halden fengsel, 2010
• Ullerntunet Bo- og Behandlingssenter, Oslo, 2017
• Hovseterhjemmet, Oslo, 2018
• Norske ambassader i Riga (1993), Kiev (1995), Dhaka og Colombo (1997)
• Ambassadørbolig i Berlin, 1999
• Slurpen i Oslo, restaurant og kaféteater, 1990
• Jotunheimen Fjellstue, 1995
• Sundvolden Hotell, 2001, i samarbeid med arkitekt Torstein Ramberg
• Munchmuseet, Oslo, vestibyle og kafé, 2012
• Pellestova Hotell, Hafjell, 2012
• Nasjonalmuseet – Museet for samtidskunst, kafé, 2012
• Telegrafen Mat- og Vinhus, Drøbak totalrehabilitering, 2020
• Galleri Voss, 2001
• Jugendstilsenteret, Ålesund, 2003
• Nasjonalmuseet – Kunstindustrimuseet, Oslo, utstilling for glass, sølv og tekstil, 2003
• Nasjonalmuseet, nybygg, Oslo, rådgivning innredning, 2012-2015
• Stortingets informasjonssenter, 1997
• NSB Oslo S og Nationaltheatret stasjoner, billettsalg, 1998 og 2000
• Tanum Bokhandel Litteraturhuset og diverse utsalg, 2002-2009
• Norges Røde Kors, Oslo, infosenter og servicetorg, 2003
• Nasjonalmuseet, Museet for samtidskunst, bokhandel, 2010

Beate Ellingsen har deltatt i diverse fagkonkurranser om utforming av interiør, både som frittstående interiørarkitekt og i samarbeid med arkitekter. Blant annet fikk hun førstepris i konkurransen om innredning av Regjeringskvartalets femte byggetrinn for Statens Forvaltningstjeneste i 1992, hun fikk delt førstepris i konkurransen om innredning av det nye Rikshospitalet på Gaustad i 1993 og hun fikk førstepris i konkurranse om ombygging av Telenors lokaler på Mastemyr i 2005. I samarbeid med arkitekter har hun vunnet oppdrag om innredning av flere store kontorbygg, blant andre ombygging av Phillipsbygget og innredning av Colosseum Park, Kreditkassen i 1997, innredning av PWC hovedsete i Bjørvika og ombygging/utvidelse av kontorer for Gyldendal, begge i 2005.

• Oslo bys kulturstipend, 1990
• Jacob-prisen, 1996
• Merket for god design for stolen Ida, 1997
• Statens byggeskikkpris tildelt Stein Halvorsen Arkitekter AS for Sametinget, Karasjok, 2001. Beate Ellingsen utformet innredningen i Sametingssalen.
• Oslo bys arkitekturpris 2009, hederlig omtale, begge for Kastellet skole, Oslo, hvor arkitekt var div.A Arkitekter, interiørarkitekt var Beate Ellingsen MNIL
• Designers Saturday Award, Best Interior, andrepris for innredning i Halden fengsel, 2010
• Olavsrosa Norsk kulturarv for Telegrafen Mat- og Vinhus, Drøbak, 2019

• Beate Ellingsen i Norsk biografisk leksikon
• interiørarkitektur i Norge
• interiørarkitekt
• MNIL

• Arkitektnytt nr. 9/2012 s. 22
• Byggekunst nr. 8/1994
• Arkitektur N nr. 5/2010
• NILs Årbok 2011