Faktaboks

Offisielt navn
BARONIET ROSENDAL / DEN WEIS-ROSENKRONESKE STIFTELSE
Organisasjonstype
Stiftelse
Forretningsadresse
Rosendal
Daglig leder
Anna Lena Flatland
Styreleder
Arne Benjaminsen
Rosendal

Rosendal i Hordaland. Hovedbygningen fra 1600-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Baroniet Rosendal
Baroniet Rosendal
Av .
Slottet i Baroniet Rosendal 21.08.2018
Slottet i Baroniet Rosendal
Slottet i Baroniet Rosendal 21.08.2018

Rosendal er et gods og tidligere baroni (Norges eneste) i Kvinnherad kommune, Hordaland. Herregårdsanlegget, som ble fredet i 1923, er nå et museum. I sommerhalvåret har Baroniet Rosendal et omfattende kulturelt program, og hovedbygningen er åpen for omvisninger.

Gården har (2023) et totalareal på 11891 dekar, hvorav 169 dekar dyrket mark, 238 dekar innmarksbeite og 4232 dekar skog, resten av arealet er fjell og impediment. Jordbruket var aldri særlig stort. Mesteparten av inntektene til godseieren kom inn som avgifter fra de mange leilendingene.

Godset ble dannet på 1600-tallet ved sammenslutning av de tre adelige setegårdene Hatteberg, Mel og Seim, og andre gamle gods som hovedsakelig hadde tilhørt slekten Mowat.

Universitetet i Oslo opprettet i 1927 Den Weis-Rosenkroneske stiftelse, som i dag eier og forvalter hovedgården og hovedbygningen og øvrige eiendom. Stiftelsens formål er i første rekke å støtte norske studenter ved opprettelse av studentboliger og utdeling av boligstipendier til studerende i Oslo. Stiftelsens kapital var i 2018 cirka 37,1 millioner kroner. Universitetet har solgt alle leilendingsbrukene og også forpakterbrukene på Mel og Hatteberg.

Arkitektur

Rosendals hovedbygning, i dagligtale ofte omtalt som «Borgen», ble oppført i 1662–1665 for Ludvig Rosenkrantz på den gamle setegården Seims grunn. Hovedbygningen består av tre sammenbygde toetasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård, som avgrenses av en mur med port som er omgitt av våpenskjold og andre ornamenter.

Rosenkrantz lot anlegge en renessansehage i tilknytning til hovedbygningen, og på midten av 1800-tallet utvidet stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosenkrone (1823–1896) anlegget med en større landskapspark.

Historie

Rosendal portal
Portalen med familiene Rosenkrantz' og Mowats våpenskjold og innskriften ”Milius Mori In Libertate Quam vivere In Servitute 1665” (Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom).
Rosendal portal
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Baroniet ble opprettet i 1678 av Ludvig Rosenkrantz (1628–1685), som var gift med arvingen til Mowat-godsene, Karen Mowat. Etter at Rosendal-grenen av slekten Rosenkrantz døde ut i 1723, gikk godset via flere eiere til titulærbiskop Edvard Londemann af Rosencrone (1680–1749). Han gjorde Rosendal til stamhus i 1749, og sønnen, greve Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811), som fikk barontittel i 1773 og grevetittel i 1783. Han opprettet i 1779 baroniet Rosendal. Ved hans død gikk baroniet (fra 1837 på ny stamhus) i arv til slekten Hoff-Rosenkrone, og i 1900 til slekten Weis-Rosenkrone.

Ifølge en konvensjon med Danmark fra 1820 fikk Universitetet i Oslo arverett til Rosendal dersom stamhusbesitterens slekt døde ut. Etter lov av 4. juli 1927 gikk stamhuset over til fri eiendom for den daværende besitter, professorinne Clara Gædeken (født Weis). Deretter ble Rosendal med tilhørende fideikommisskapital skjenket Universitetet i Oslo ved gavebrev fra stamhusbesitteren.

Rosendal var i sin tid Norges største leilendingsgods; i 1929 omfattet det i alt 546 bruk. Leilendingsgodset ble frasolgt, men hovedgården med påstående bygninger er fremdeles i universitetets eie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 2, 1950, 319-35
  • Hopstock, Carsten & Stephan Tschudi-Madsen: Rosendal : baroni og bygning, 1965
  • Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, 64-77, isbn 82-7694-125-7

Faktaboks

Sektorkode
7000 Ideelle organisasjoner
Næringskode(r)
91.030 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter; 01.451 Sauehold

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg