Bangladesh' befolkning

Med et folketall på drøye 162,6 millioner (2020) fordelt på 144 000 kvadratkilometer er folketettheten i Bangladesh høy, i gjennomsnitt over 1100 personer per kvadratkilometer, men i de beste risområdene langs nedre Ganges (Padma og Meghna) kan det bo opptil 3000 mennesker per kvadratkilometer. Befolkningspresset er stort i dette jordbrukssamfunnet. Folketallet ble fordoblet i perioden 1950 til 1980, men landet har siden opplevd en kraftig tilbakegang i fødselstall. Befolkningsveksten (2020) er årlig på 0,98 prosent.

Fertilitetsraten har falt fra 6,2 fødsler per kvinne i 1980 til 1985 til 2,1 i 2020. Bangladesh har også klart å redusere spedbarnsdødeligheten kraftig. Den sank fra 150 promille i 1990 til 33 promille i 2014. Ifølge FNs befolkningsstatistikk var årlig befolkningsvekst 1,2 prosent i perioden 2010-14.

Forventet levealder er 76,5 år for kvinner og 72 år for menn (2020).

Høye fødsels- og dødsrater har resultert i en svært «ung» befolkning; drøye 30 prosent er under 15 år, en nedgang på 5 prosent fra et tiår tilbake. Kun 5 prosent av befolkningen er 60 år og eldre.

Medianalderen er 27,9 år (2020).

Det store flertallet av innbyggerne i Bangladeshs befolkning er bengalere, som er betegnelsen på både en etnisk og en språklig gruppe. Det bengalske folk er historisk av sammensatt opprinnelse, og har kommet fra ulike samfunn og inn i regionen i løpet av mange århundrer.

Vedda-folket var sannsynligvis de første som bosatte seg i området. Ifølge noen etnologer ble de etterfulgt av folk fra Middelhavet og nærliggende områder som snakket indo-europeiske språk. I løpet av det åttende århundre flyttet personer av arabisk, persisk og tyrkisk opprinnelse til subkontinentet, og fra 1200-tallet kom disse befolkningsgruppene til Bangaldesh.

Det er kun en liten andel av befolkningen som er ikke er bangalere, og disse består hovedsakelig av mindre urfolksgrupper. De fleste av disse bor i Chittagong Hill Tracts i sørøst, den minst befolkede delen av landet. Noen av gruppene er tilknyttet befolkningen i Myanmar.

Bangladesh (og det indiske Vest-Bengal) har gjennom historien vært en smeltedigel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Myanmar, Himalaya, dravider (de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøy) og arier dannet den første sammensmeltingen.

Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden. Da Øst-Bengal i 1947 ble skilt ut fra India, var det religiøse skillelinjer som lå til grunn. Den delen av befolkningen som er muslimer har indoarisk eller blandet dravidisk-arisk bakgrunn, mens hinduene hovedsakelig dravidisk bakgrunn.

Bangladesh har også flere mindre folkeslag og stammer. På elvene lever badhier (også kalt elvesigøynere). Mange stammer lever i åsene i Chittagong-traktene i sørøst, andre i åsene rundt Sylhet eller nord for Mymensingh. Stammefolkene er enten buddhister, kristne, hinduer eller animister.

Sørøst i Bangladesh har det kommet mange muslimske flyktninger fra Myanmar. I 2016-17 flyktet flere hundre tusen rohingyaer fra Myanmar over grensen til Bangladesh, på grunn av forfølgelse i Myannar. Rohingyaene er både språklig og kulturelt nært beslektet med sine naboer i Chittagong-provinsen i det sørøstlige Bangladesh.

De fleste bor på landsbygda, og urbaniseringsgraden er lav. Om lag en tredjedel av befolkningen bor i byer. Likevel vokser byene raskere enn befolkningen for øvrig. Hovedstaden Dhaka er landets største by. Andre større byer er havnebyen Chittagong og regionsentrene Khulna og Rajshahi.

Islam nådde Bengal på 1200-tallet. Mahayanabuddhismen forsvant raskt, og hinduismen tapte gradvis terreng til fordel for islam, som ble utbredt dels av sufier (muslimske mystikere), dels ved muslimsk innvandring fra andre deler av India. Muslimene utgjør ca. 89,5 prosent av befolkningen (2016), hinduene vel 9,6 prosent. 0,6 prosent er buddhister, hovedsakelig theravadabuddhister blant stammefolk (chakma, mru og andre) i Chittagong-området i sørøst. Andre stammefolk er kristne (bon, kuki, lushai).

Offisielt språk er det indoariske språket bengali som er morsmål for ca. 98 prosent av landets befolkning. Minoritetsspråk er urdu og tibeto-burmanske språk som tales i grensetraktene mot Myanmar. Engelsk er også mye brukt.

• Bangladesh