Bangkok

Bangkok er Thailands dominerende økonomiske kulturelle og økonomiske senter og står for rundt en tredel av landets bruttonasjonalprodukt. En overveiende del av Thailands industrielle vekst har foregått i Bangkok-regionen, og byen har i dag en allsidig industri med blant annet bearbeiding av landbruksprodukter, tekstil-, papir- og kjemisk industri, sement- og annen bygningsvareindustri, produksjon av maskiner, motorsykler og forbruksvarer, montering av kjøretøyer og produksjon av elektriske og elektroniske komponenter.

Fra begynnelsen av 1980-årene og fram til midten av 1990-årene var det en sterk vekst i industrien, spesielt som et resultat av utenlandske investeringer fra blant annet Japan, USA, Taiwan og EU-landene. Thailandske myndigheter la til rette for utenlandske investeringer i indstrisoner, som ble etablert rundt byen. Bangkok er også et økonomisk senter for den delen av Sørøst-Asia som foruten Thailand omfatter Vietnam, Laos, Kambodsja, Myanmar og Yunnan-provinsen i Kina.

Med 39,8 millioner turister (2019) er Bangkok en av verdens største turistbyer.

Det finnes en mengde praktfulle buddhistiske templer og pagoder og omtrent 700 buddhistiske klostre. Sentralt i den eldre del av byen ligger palasskomplekset inneholdende det storslåtte kongelige slott (Grand Palace) og Wat Phra Kaew, som er regnet som det mest hellige tempelet i Thailand. Like ved ligger Wat Pho med en 46 meter lang statue av en liggende Buddha. Lenger nord i byen er parlamentet. I distriktet Thonburi på den vestlige siden av Chao Phraya elven er Wat Arun-tempelet med sin verdenskjente profil.

I byen er det 42 høyskoler og universiteter. De tre mest anerkjente universitetene er Kasetsart fra 1943 med vel 86 000 studenter (2019), Chulalongkorn fra 1917 med 35 000 studenter (2018) og Thammasat fra 1934 med vel 33 000 studenter (2019). Det asiatiske teknologiske institutt som fra etableringen i 1959 til 1967 het SEATO Graduate School of Engineering, er en internasjonal høyskole med rundt 2000 studenter (2018).

Bangkok er utgangspunkt for de fire hovedlinjene i Thailands jernbanenett. En ny internasjonal hovedflyplass, Suvarnabhumi, ble åpnet i 2006. Flyplassen har mer enn 50 millioner passasjerer hvert år. Den gamle flyplassen Don Muang brukes for regional trafikk. Et elektrisk banenett, som går på skinner tolv meter over bakken, åpnet i 1999. En undergrunnsbane ble åpnet i 2004.

Bangkok har egen havn i Khlong Toei distriktet, men kapasitetsproblemer førte i 1991 til utvikling av dypvannshavnen Laem Chabang (ofte kalt Eastern Seabord), 110 kilometer sørøst for byen og 25 kilometer nord for Pattaya. Mye av den eksportorienterte industrien er siden søkt etablert i det området.

Bangkok ble hovedstad i Thailand i 1782 etter Ayutthayas ødeleggelse. Byen var opprinnelig omgitt av murer og gjennomskåret av kanaler (khlonger). Siden 1950-årene er Bangkok modernisert, kanaler er fylt igjen og brede gater er anlagt. Under den økonomiske veksten i 1980- og 1990-årene vokste biltrafikken langt raskere enn veinettet, og Bangkok ble påført trolig verdens største trafikkproblemer med omfattende luftforurensning som en av følgene. Også de gjenværende kanalene er forurenset grunnet manglende rensesystemer.

Norge har ambassade i Bangkok. Norsk sjømatråd har et regionalt kontor i Bangkok.

• Thailands geografi
• Thailands historie
• Thailand
• Økonomi og næringsliv i Thailand