Baden-Württemberg

Den skogrike fjellryggen Schwarzwald har hovedretning sør–nord og topper på opp til 1493 meter over havet. (Feldberg). Lenger vest løper Rhinen nordover og danner grense mot Frankrike, nær parallelt med Schwarzwald. Mellom Rhinen og Schwarzwald ligger den fruktbare og tettbygde øvrerhinske slette, hvor det spesielt i den sørlige del dyrkes mye frukt og vindruer. Østover fra Schwarzwald løper Donau langs sørkanten av høylandet Schwäbische Alb, bygd opp av kalkholdige bergarter. Området mellom Donau og Bodensee (Bodensjøen) kalles gjerne Alpenvorland, og er en høyslette som skråner inn mot Alpene. Neckarland, som er et av de tettest befolkede områdene i Tyskland, gjennomskjæres av Neckar og dens bielver som renner nordover fra Schwarzwald til Rhinen. Hohenlohe, det viktigste korndyrkingsdistriktet i delstaten, strekker seg nordøstover fra Neckarland. Mellom Rhinen og Neckar ligger det fruktbare området Kraichgau.

Befolkningsveksten var spesielt stor i 1950 og 1960-årene, om lag to prosent per år. Baden er overveiende katolsk, mens protestantene dominerer i Württemberg. I delstaten som helhet er cirka 43 prosent katolikker og 38 prosent protestanter. Baden-Württemberg har den største bytettheten av alle tyske delstater, i alt 302 bykommuner, de fleste små. Hovedstaden Stuttgart er største by (630 300 innbyggere 2022) og danner kjernen i en større by- og industriregion. Andre større byer er Mannheim, Karlsruhe, Ulm, Freiburg, Heidelberg, Pforzheim og Heilbronn.

Baden-Württemberg er den tredje største økonomiske motoren i Tyskland og produserer 14,8 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (2022), noe som utgjør cirka 572 milliarder euro. Videre er Baden-Württemberg den sterkest industrialiserte delstaten i Tyskland. I 2023 arbeider 30,4 prosent av yrkesbefolkningen i industrien ('produserende næringer'), 68,6 prosent innen tjenesteytelse og 1,0 prosent innen jord- og skogbruk.

Nær halvparten av arealet i Baden-Württemberg er jordbruksland, av dette brukes over halvparten til åker, rundt tre prosent er hager og vinberg, resten er eng av forskjellig slag. På grunn av den tradisjonelle arealdelingen av landeiendommer ved arv er gårdsbrukene for det meste små. Over en tredjedel av arealet er skogkledt. Langs Rhinen og Neckar dyrkes foruten vanlige åkervekster også vindruer, frukt, grønnsaker og tobakk.

De viktigste industrigrenene er bilproduksjon (Stuttgart, Ulm, Mannheim), elektroteknisk industri (Mannheim, Stuttgart) og fremstilling av maskiner. Andre viktige områder er tekstil-, optikk-, finmekanikk- og urindustri. Den kjemiske og petrokjemiske industrien er konsentrert til Karlsruhe; i grensebyen Kehl ved Rhinen nær Strasbourg ligger et kombinert jern- og stålverk og i Rheinfelden nær Basel i Sveits finnes et større aluminiumsverk. Turisttrafikken er betydelig, spesielt i Neckar-dalen med Heidelberg, Schwarzwald og ved Bodensee.

Etter andre verdenskrig var landområdet delt mellom den amerikanske og den franske okkupasjonssonen. I 1945–1946 ble det dannet tre delstater her – Württemberg-Baden (amerikansk sone), Baden (det vil si Sør-Baden, fransk sone) og Württemberg-Hohenzollern (fransk sone) – som i 1949 gikk inn i forbundsrepublikken (Vest-Tyskland). Etter folkeavstemning i 1952 ble disse slått sammen til den nye delstaten Baden-Württemberg. Se også Baden og Württemberg.

• Tyskland
• Hessen
• Rheinland-Pfalz

• Baden-Württembergs offisielle nettsider