Bø (Nordland)

Bø har en 294 kilometer lang kystlinje som er dypt innskåret av fjorder, og landskapet preges særlig i nordvest og øst av bratte og forrevne fjell.

Høyeste punkt i kommunen finner man på Burnestinden, 693 meter over havet. Toppen ligger på grensen mot Øksnes og Sortland i øst. Strandflaten er bred og velutviklet, særlig sentralt og sør i kommunen. Her finner man betydelige myrstrekninger, noe som i Vesterålen er særegent for kommunene Bø og Andenes. Yttersiden av Langøya nord for Straume er et særpreget alpelandskap med sylkvasse tinder opptil 680 meter over havet (Vardetinden).

Bjørk er det dominerende treslaget i kommunen, og man finner tregrensen omkring 200 meter over havet. Bø har midnattssol fra 21. mai til 23. juli.

Berggrunnen i Bø, som i sin helhet hører til grunnfjellet, består av bergarter som er blant de eldste som er påvist i Norge, opptil 2900 millioner år gamle. Berggrunnen i det meste av kommunen består av ulike gneiser som også er de eldste.

Av noe yngre opprinnelse, men fortsatt svært gamle, er dypbergarter som granitt, mangeritt og charnockitt (omkring 1800 millioner år gamle) som tilhører de såkalte Lofoten-eruptivene. Disse finner en lengst vest på Langøya, i området rundt tettstedet Bø og nordover til kommunesenteret Straume, likeledes på vestsiden av Jørnfjorden lenger øst og i et område mellom de to fiskeværene Hovden og Nykvåg lengst nordvest i kommunen, på yttersiden av halvøya som dannes av Malkenesfjorden og Norskehavet. Av omtrent samme alder er dypbergarten gabbro som ellers dekker store områder på denne halvøya.

Bø ligger lavt og ved kysten, så kommunen preges av tradisjonelt kystklima, med sval sommer og mild vinter, samt at raske overganger mellom innslag av vind og nedbør er med på å forme det meteorologiske bildet.

Kommunen er den nordligste i verden hvor alle årets måneder har høyere gjennomsnittlig temperatur enn 0 °C.

Høyeste målte temperatur de siste 60 årene finner man i juli 1972, med 30 °C. Laveste temperatur i samme periode ble målt i 1966, hvor termometeret krøp ned til minus 20 °C.

Det meste av bosetningen i Bø finner man i større og mindre grender på strandflaten sør og vest i kommunen. Områdene i nord og øst har relativt liten bosetning. Områdene øst for Malnesfjorden/Jørnfjorden har mindre enn ti prosent av kommunens befolkning. I sørvest ligger Bø tettsted og administrasjonssenteret Straume.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Bø. Tettstedene er til sammen 1,2 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Folketallet i Bø har siden 1950-årene hatt en nesten kontinuerlig nedgang, noe som er en følge av utviklingen i primærnæringene som tradisjonelt har spilt en dominerende rolle i kommunens næringsliv. I 2020 lå folketallet i Bø på under halvparten av nivået i 1950 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2011–2021 gikk det tilbake med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig, mot en vekst på 0,3 prosent i fylket som helhet (etter fylkesgrensene i 2020).

Bø er en typisk fiskerikommune hvor en vesentlig del av innbyggerne enten lever av fiske eller fiskeritilknyttet virksomhet på land. Fiske ble tidligere ofte drevet i kombinasjon med jordbruk, men dette forekommer nå i liten grad. Jordbruket er vesentlig basert på melkeproduksjon og sauehold.

De viktigste fiskeriene på kysten er skrei- og seifiske utenfor Vesterålen, foruten lofotfiske og vårtorskefiske på Finnmarkskysten. Båter hjemmehørende i Bø ilandførte i 2016 fangster til en verdi av i alt 108,8 millioner kroner. En stor del av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Bø har trålerrederi. Oppdrettsnæringen i kommunen er betydelig.

Til sammen utgjør primærnæringene 11 prosent av arbeidsplassene i Bø (2020). Til sammenligning utgjør industrien 9 prosent, eller 20 prosent dersom bygge- og anleggsnæring/kraft- og vannforsyning inkluderes (2020).

Industrien i Bø er i hovedsak knyttet til fiskeriene. Således dominerer næringsmiddelindustrien med 77 prosent av de ansatte i industrien (2020). Ellers har verkstedindustrien 14 prosent av næringens sysselsetting og bergverk 10 prosent. Det er filetanlegg på Steinesjøen, Eidet, Nykvåg og Hovden.

Turistvirksomheten har økende betydning i kommunen, og 9 prosent av arbeidsplassene i 2020 var i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet, 16 prosent inkludert transport/lagring.

Det er ingen vassdrag som er utbygget for kraftlevering i kommunen, og Bø får sitt kraftbehov dekket gjennom Vesterålskraft. Det var et vindkraftverk på Hovden i nordvest med en maskininstallasjon på 0,4 MW og en gjennomsnittlig årlig produksjon på 1,0 GWh, men dette er nå lagt ned og revet.

Av de bosatte yrkestakerne i Bø har 18 prosent arbeid utenfor kommunen (2020). Litt over halvparten av disse jobber i Sortland eller i de andre kommunene i Vesterålen.

Veinettet er relativt godt utbygget. Hovedforbindelsen er fylkesvei 820, som går vestover fra Sortland og kommer inn i kommunen gjennom Bøtunnelen. Veien følger vestkysten av Langøya fra Straume til Bø tettsted, der den dreier østover langs Vesterålsfjorden til Straumsnes. Åpningen av Bøtunnelen i 1980 ga turistnæringen i kommunen et oppsving.

Hurtigruta anløper Sortland, omkring én times kjøring fra Bø. Stokmarknes lufthavn Skagen lengst sørøst på Langøya er nærmeste flyplass.

Kommunens administrasjonssenter ligger på Straume, som også har tjenestetilbud innen helse- og sosialsektoren, blant annet alders- og sykehjem.

Bø hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Andøy, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes.

Bø kommune svarer til soknet Bø/Malnes i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bø til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Bø ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Siden har den hatt to mindre utvidelser, begge ved overføringer fra Øksnes. I 1866 ble et område med 40 innbyggere overført til Bø kommune, og likeledes i 1964 da Kråkberget krets innerst i Møklandsfjorden med 271 innbyggere ble overført.

Lensmannsgården på Vinje utgjør Bø bygdemuseum, som har en omfattende gjenstandssamling fra fiskerbondekulturen. På Svinøya utenfor Vinje finnes den største samling gravhauger i Nord-Norge fra jernalderen. I Føre kan man se steinkistene som ble funnet i 1955, da elleve graver fra cirka år 400 (den første landnåmstid i Vesterålen) ble utgravd. Kultursti på Gaukværøy.

Det arrangeres årlige Regine-dager etter forfatteren Regine Normann (1867–1939), som har bidratt til å holde i hevd den nordlandske eventyr- og fortellertradisjonen.

Bø kommunes bidrag i Skulpturlandskap Nordland er støpejernsfiguren «Mannen fra havet», en 4,3 meter høy figur som er plassert i havgapet ved Vinje. Mannen holder en krystall i hendene sine, som symboliserer et offer til havet.

Steine har idrettshall, og Straume har alpinbakke og kunstgressbane.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en halv båt med mast og råseil i sølv på svart bakgrunn. Det henspiller på kommunens værharde beliggenhet og de sagnene om draugen som farer forbi i sin halve båt.

Navnet Bø er opprinnelig gårdsnavn og navnet på et gammelt kirkested. Navnet kommer av norrønt bær og býr, ‘gård, bosted’, av roten av verbet bua, ‘bu, bo’.

• Nordland
• Vesterålen

• Bø kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Bø

• Elvik, Arve: Gårdshistorie Bø, 2007- . (Oppdatert og omarbeidet utgave av: Bø bygdebok/Rolv Straume), isbn 978-82-994590-6-8
• Jakobsen, Mikal: Bø prestegjæld i Vesterålen, 1900
• Martinussen, Birger: Maalet i Bø i Vesteraalen, 1907 (Norske maalføre, 3)
• Slektshistorie, utgitt av Bø kommune, 1998, tre bind, isbn 82-994590-0-1