De gamle skriftlige kildene har gitt mye informasjon om den norrøne perioden på Grønland, men det er fra arkeologien at en har fått konkret informasjon om blant annet bebyggelse, hustyper, levesett og den materielle og religiøse verden. Undersøkelser av møddinger (avfallsdynger) og skjeletter sier noe om kosthold og helse. Blant annet viser de at stadig mer mat fra havet (sel og fisk) ble opptatt i dietten, rimelig nok. Vi vet også at det ble foretatt reiser både østover og nordover langs vestkysten – en liten runestein funnet på en øy ved dagens Upernavik i 1823 forteller at Erlingr Sigvatsson, Bjarne Thordarson og Eindridi Oddson var der på midten av 1200-tallet. Gjenstander funnet i Thule-eskimoers boplasser helt i nordvest viser at norrøne menn også var der.
Den første offisielle registreringen av norrøne ruiner i Austerbygd ble foretatt av Det Kongelige Nordiske Oldskrift-Selskab på begynnelsen av 1800-tallet. Det ble da telt omkring 80 ruingrupper, hovedsakelig gårdsanlegg med bolighus, stall, lagerbygg, verksteder og lignende, kanskje også et lite kirkebygg. Registreringer på begynnelsen av 2000-tallet omfattet cirka 500 ruingrupper. Bispesetet Garðar og Eirik Raudes gård Brattahlið (nå Qassiarsuk) er de best kjente anleggene.
Det har ikke vært enkelt å knytte opplysninger om gårdene og kirkene i de eldre islandske kildene til ruinene som finnes i dag, og kildene er heller ikke enige seg i mellom om antall og navn. Det omtales for eksempel 11 kirker i Austerbygd i Det gamle Grønlands Beskrivelse fra begynnelsen av 1500-tallet, mens Flateyjarbók fra cirka 1390 lister 12 kirker. Nyere arkeologi har foreløpig konstatert 16 norrøne kirker i Austerbygd.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.