Bibeltekstene gir oss et bilde at de lærdes teologiske forestillinger og av den offisielle Jahve-kulten, og fordømmer all alternativ kult som «frafall» fra den rette tro. De mange og sterke fordømmelsene av det de lærde betraktet som «fremmed» kult kan likevel tyde på at alternative kultformer var utbredt, også ved hoffet og rundt tempelet.
Bibeltekstene er skrevet av teologer og lærde og sier lite om hva vanlige mennesker virkelig trodde og praktiserte. Men både bibeltekstene, innskrifter, bilder og gjenstander tyder på at Ashera kan ha hatt sin plass i israelittenes religiøse forestillinger helt frem til eksilet i Babylon.
I Den hebraiske bibelen forekommer ordet a/Ashera (hebraisk har ikke store og små bokstaver) rundt 40 ganger. Ordet forekommer både i entall og flertall, noe som kan tyde på at det kan ha noe forskjellig betydning. De tilhørende verbene viser forfatternes og redaktørenes avsky mot denne gjenstanden eller symbolet. Hun/det/de brennes opp, rives ned, nappes opp, renses ut, men vi hører også at hun/det blir «laget» eller «satt opp». I eldre bibeloversettelser, fra den gang man ikke visste at Ashera var navnet på en vestsemittisk gudinne, ble ordet gjerne oversatt med lund eller erstattet med ord som Astarte-bildene (Dommerne 7,3). Også i dag finnes forskere som mener at det ikke var plass til kvinnelige makter ved siden av israelittenes gud, og at en ashera var en betegnelse på en slags hellig sted eller alter, viet til Jahve, eller et symbol på Jahves mer feminine aspekter.
Stadig flere forskere hevder imidlertid at det er svært sannsynlig at den Ashera vi møter i bibeltekstene, i ikonografien og innskrifter må være arvtager etter den kanaaneiske gudinnen Ashera, symbolisert i form av en utformet trestokk, et levende tre eller en mer eller mindre formet statue av gudinnen. Moderne arkeologi har funnet stadig flere innskrifter som nevner «Jahve og hans a/Ashera», også ledsaget av tegninger av mannlige og kvinnelige skikkelser eller symboler. Mest kjent er tekstene og bildene på to store leirkrukker funnet i Kuntillet ‘Ajrud i det nordlige Sinai og publisert i Jerusalem i 1978. Også en innskrift i gravområdet El-Qôm i det judeiske kjerneland inneholder den samme kombinasjonen. Dette kan bety at «Jahve og hans a/Ashera» var en slags velkjent og akseptert velsignelsesformel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.