Arvid Jacobsen var en norsk redaktør, politiker og organisasjonsmann. Han er mest kjent som sjefredaktør i A-pressens Oslo-redaksjon fra 1977 til 1990 og som sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1991 til 1994.
Arvid Jacobsen
Faktaboks
- Født
- 11. oktober 1938, Tromsø
- Død
- 25. juni 2014, Oslo

Journalist og redaktør
Jacobsen begynte pressekarrieren som journalist i Oppland Arbeiderblad i 1957, og arbeidet deretter som journalist i Vestfold Fremtid (1959–1960) og i avisen Nybrott (1960–1961). I perioden 1967–1977 var han journalist i Arbeiderbladet.
Jacobsen var formann i Stortingets presselosje fra 1973 til 1974, formann i Arbeiderpartiets Presseforbund i 1977, formann i Pressens faglige utvalg fra 1984 til 1988, og formann i styret for Institutt for journalistikk fra 1983–1986. Han var leder i Arbeiderpartiets medieutvalg fra 1987 til 1989.
Politiske verv
Jacobsen var sekretær i AUF fra 1961 til 1967, og medlem av sentralstyret i AUF fra 1964 til 1967.
Politisk innflytelse

Som sjefredaktør i A-pressen ble Jacobsen tidlig overbevist om at Gro Harlem Brundtland burde overta nøkkelposisjonene både som partileder og statsminister etter henholdsvis Reiulf Steen og Odvar Nordli. Det ga han tydelig beskjed om i et brev til partisekretær Ivar Leveraas i 1979, like etter Arbeiderpartiets dårlige valgresultat den høsten.
Da Nordli etter hvert fikk store helseproblemer og la planer for å søke avløsning en gang på ettervinteren 1981, kom Jacobsen ham i forveien ved å skrive en artikkel om statsministerens store helsesvikt som trolig ville føre til hans avgang. Nordli og hans støttespillere reagerte sterkt på at A-pressens leder tok regi og på denne måten fremskyndet skiftet. Etter at Jacobsens artikkel sto på trykk i Arbeiderbladet 30. januar gikk det bare noen dager til Gro Harlem Brundtland dannet sin første regjering (4. februar 1981).
Andre stillinger
Arvid Jacobsen var informasjonssjef i Den norske Advokatforening fra 1994 til 2003.
Priser
Arvid Jacobsen ble tildelt Norges Industriforbunds pressepris i 1976, Europabevegelsens pressepris i 1987 og Arbeiderkvinnens Huldra-pris i 1989.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.