Arne Lygre

Arne Lygres dramatikk inneholder en rekke egenartede elementer. Scenehenvisningene er typisk svært sparsommelige. Tematisk er ofte tekstene rettet mot menneskelige relasjoner, med utgangspunkt i både små og store møter. Ofte presenteres vi for livets flyktighet i form av forsvinninger, tilfeldige møter og hemmeligheter, og et tilhørende ønske om å flykte. Denne flyktigheten reflekteres også i et grep hvor skuespillerne gjerne glir over i en annen rolle enn den de starter med.

Dialogen karakteriseres av enkle ord og setninger som brukes til å ta opp store spørsmål. Et annet typisk kjennetegn er en balansegang mellom tankestrømmer og det som sies høyt, slik at publikum får tilgang til både tankene og talen til de ulike karakterene, noe som blant annet reflekterer hvordan vi både skaper oss selv og andre mennesker gjennom ord.

Arne Lygre debuterte som dramatiker med skuespillet Mamma og meg og menn (1998, urpremiere ved Rogaland Teater), som er en slektssaga fra en liten vestlandsbygd. Her blir vi kjent med tre generasjoner mor og datter-forhold. Handlingen blir stadig avbrutt av korte monologer i tredje person, som lar karakterene se seg selv fra utsiden.

I 1999 ble framtidsfarsen Brått evig oppført ved Nationaltheatret. I både dette og flere av de andre tidlige stykkene preges karakterene av et mørke som stadig truer med å vippe dem over i galskapen. Dette kan man også se i de to neste skuespillene, Skygge av en gutt og Mann uten hensikt, som ble utgitt i bokform i 2005. Sistnevnte, et samtidsdrama om pengebegjær, manipulasjon og identitet, hadde urpremiere ved Torshovteatret i 2005. Stykket ble også satt opp i Paris i 2007 og fikk god mottakelse.

I 2008 kom Dager under ut i bokform, og stykket ble senere satt opp blant annet i Danmark og på Trøndelag Teater. Her tematiserer Lygre blant annet identitet og autonomi ved å vise frem en hovedperson som sperrer andre inne med det mål å endre dem. Stilistisk karakteriseres stykket av noe Lygre har omtalt som «hyperreplikker»: beskrivende replikker som beskriver en handling, men uten at den ageres, noe som skaper en dynamikk mellom tale og handling.

I Så stillhet (2009) viser Lygre frem ti scener som alle stiller spørsmål om hvilke roller mennesker kan makte å gå inn i for å overleve. På samme måte som i tidligere tekster gjør dramatikeren bruk av konvensjonell dramatisk dialog akkompagnert av kommentarer som reflekterer en tankestrøm.

Jeg forsvinner kom ut i 2011 og handler om noen få personer som er fanget i en virkelighet på randen av en katastrofe, men som ikke kan flykte eller unnslippe. Dialogen viser hvordan de prøver å holde fast på en følelse av å ha det godt, noe som skaper en dyp konflikt for tilskueren. For dette stykket mottok Lygre Ibsenprisen. Juryen skrev i sin begrunnelse at teksten utmerker seg ved å være «både åpen og gåtefull med mange skiftende landskap». Stykket hadde verdenspremiere på Théâtre National de la Colline i Paris i 2011, fulgt av norsk premiere på Nationaltheatret i 2012.

Ingenting av meg (2013) problematiserer nok en gang identitet og kjærlighet. Vi møter Mig, som har mistet et barn og prøver å stable sammen et liv i kjølvannet av katastrofen. Stykket ble vist på Det Norske Teatret, Stadsteatern i Stockholm og på Théâtre National de la Colline i Paris i 2014.

Dager under hadde verdenspremiere i Odense i Danmark i 2009, og har siden vært vist i Frankrike og Tyskland. Så stillhet ble satt opp på Det Norske Teatret under tittelen Så blir det stilt i 2009, mens La deg være hadde verdenspremiere på Nationaltheatret i 2016. Meg nær hadde urpremiere på Nationaltheatret i mars 2019.

I 2020 kom utgivelsen Minnetrilogien, som består av tre enaktere som alle tematiserer sorg og tap. Boken er illustrert av kunstneren Sverre Bjertnæs.

Tid for glede ble satt opp på Det Norske Teatret i 2022. Her møter vi flere karakterer som etablerer ulike former for bånd og må forholde seg til både seier og tap, kjærlighet og ensomhet. Sammen med kunstnerisk team og ensemblet ved Det Norske Teatret mottok Lygre Teaterkritikerprisen i 2022 for skuespillet.

I 2024 hadde I vårt sted premiere på Nationaltheatret. Her utforsker Lygre nok en gang relasjoner mellom mennesker og deres forhold til behov som frihet, gjensidighet og ensomhet. Karakterene defineres mest av alt på grunnlag av hva de er for andre, og Lygre legger mindre vekt på identitet som en selvstendig størrelse. Replikkene tar gjerne utgangspunkt i det lille og hverdagslige for å snakke om store, eksistensielle tema, men preges også av en stor grad av komikk. For dette stykket mottok Lygre Ibsenprisen.

Novellesamlingen Tid inne ble publisert i 2004. Den inneholder 23 tekster som alle kretser rundt den samme kvinnen, Dea. Nok en gang møter leseren mennesker som søker mot hverandre av grunner de selv ikke helt forstår, og som forsøker å finne ut om de har en slags stabil kjerne eller om de bare eksisterer i relasjonene til andre. Arne Lygre ble tildelt Brageprisen for dette verket.

I 2006 kom romanen Et siste ansikt (2006), som er en intens fortelling om to ensomme mennesker som møtes på en benk i en park og som begge har en problematisk fortid. Min døde mann (2009) tematiserer også ensomhet, lengsel, savn og den store avstanden som gjerne eksisterer mellom mennesker.

• Mamma og meg og menn (Dramatikk, Aschehoug, 1998)
• Brått evig (Dramatikk, Aschehoug, 1999)
• Tid inne (Noveller, Aschehoug, 2004)
• To skuespill (Dramatikk, Aschehoug, 2005, de to skuespillene er Skygge av en gutt og Mann uten hensikt)
• Et siste ansikt (Roman, Aschehoug, 2006)
• Dager under (Dramatikk, Aschehoug, 2008)
• Så stillhet (Dramatikk, Aschehoug, 2009)
• Min døde mann (Roman, Aschehoug, 2009)
• Jeg forsvinner (Dramatikk, Aschehoug, 2011)
• Ingenting av meg (Dramatikk, Aschehoug, 2013)
• La deg være (Dramatikk, Aschehoug, 2016)
• Meg nær (Dramatikk, Aschehoug, 2019)
• Minnetrilogien (Dramatikk, med illustrasjoner av Sverre Bjertnæs, Aschehoug, 2021)
• Tid for glede (Dramatikk, Ashehoug, 2022)
• I vårt sted /Dramatikk, Ashehoug 2024)

Arne Lygres enakter Skade ble dessuten gitt ut i antologien Frihet som livsbetingelse 1, som ble utgitt på Transit forlag i 2006.

• Ibsenprisen (2024)
• Teaterkritikerprisen for Tid for glede (2022)
• Heddaprisen for beste scenetekst for La deg være (2017)
• Ibsenprisen (2013)
• Mads Wiel Nygaards legat (2009)
• Brageprisen (2004)

• Norges litteraturhistorie
• norsk teaterhistorie
• litteraturpriser

• Aschehougs forfatterside om Arne Lygre