AID
Arbeids- og inkluderingsdepartementets kontorer i Akersgata 64.
Tonje Brenna, arbeids- og inkluderingsminister fra 2023.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er et norsk departement med overordnet ansvar for arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner, velferd og inkludering.
Departementets øverste leder er Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet, med tittelen arbeids- og inkluderingsminister.
Departementet har en rekke underliggende etater, blant annet arbeids- og velferdsetaten (NAV), Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet, Statens pensjonskasse og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
En av hovedansvarsområdene til departementet er arbeidsmarkedspolitikken. Denne politikken har de siste 40–50 årene skiftet fokus. På 1980–1990 tallet var denne politikkens viktigste oppgave å hindre høy arbeidsledighet og sørge for at det var en balanse mellom størrelsen på arbeidsstyrken og antall ledige stillinger i privat og offentlig sektor.
På 1990-tallet og tiårene etter skiftet fokuset til å dekke bedriftenes arbeidskraftetterspørsel, og det ble lagt vekt på markedsløsninger med blant annet private aktører som arbeidsformidlere. Senere ble økningen av det totale antallet tilgjengelige arbeidstakere viktig; da måtte man få inn flere folk som sto utenfor arbeid. Arbeidsgiverne ble oppfordret til å ta et større ansvar for å få inn utsatte grupper, og arbeidssøkerne skulle ta flere initiativ selv.
Departementets ansvar for norsk innvandrings– og inkluderingspolitikk har skiftet. Det ble tatt inn i 2006, da departementet fikk sitt nåværende navn, og mistet ansvaret igjen i 2010 før det i 2021 fikk ansvaret igjen da regjeringen Støre overtok. Bare noen måneder senere starte krigen i Ukraina, da Russland invaderte landet i februar 2022. Da startet den største flyktningestrømmen i Europa siden andre verdenskrig, og til nå har over 70000 ukrainske flyktninger fått opphold i Norge.
Departmentet har ansvaret for inkluderingsdelen av innvandringspolitikken, det vil si hvordan flyktninger og innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv mens de er i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for en annen del av innvandringspolitikken, sammen med Utenriksdepartementet. Men fordi Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for trygdeordninger og andre økonomiske støtteordninger som omfatter flyktninger og innvandrere, har departementets politikk store konsekvenser for tilstrømmingen av både flyktninger og innvandrere.
Dette er ihvertfall en av hovedbegrunnelsene for hvordan regulering av økonomiske ytelser bidrar til å øke eller senke antallet mennesker som kommer til Norge. Det antas at gunstige økonomiske ytelser bidrar til å øket antallet flyktninger og innvandrere. Derfor har Norge siden 2015 strammet inn disse ytelsene etter den store flyktningekrisen på grunn av krigen i Syria. I 2025 har også ytelsene til ukrainske flyktninger blitt strammet inn fordi Norge hadde tatt i mot relativt sett mange flyktninger i forhold til våre naboland, nettopp på grunn av det som ble ansett som gunstige støtteordninger.
Departementet ble opprinnelig opprettet i 1885, da som Arbeids- og sosialdepartementet, og har siden den gang hatt navn som Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdepartementet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble for første gang opprettet 1. januar 2006 som følge av regjeringsskiftet høsten 2005. Departementet sluttet å opphøre i 2009, og saker tilknyttet arbeid ble overført til et eget departement, Arbeidsdepartementet, og inkludering ble overført til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Da departementet ble opprettet i 2006 overtok det vesentlige deler av det daværende Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver, blant annet ansvar for arbeidsmarkedstiltak, arbeidsmiljø samt trygde- og velferdspolitikk. I tillegg ble det nye departementet tillagt oppgaver knyttet til innvandrings- og inkluderingspolitikk.
Arbeidsdepartementet ble opprettet 1. januar 2010. Da ble innvandrings- og integreringssaker og same- og minoritetssaker overført til henholdsvis Justis- og politidepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fra 2014 ble navnet Arbeids- og sosialdepartementet.
I 2021 valgte Støre-regjeringen igjen å bruke navnet Arbeids- og inkluderingsdepartementet på departementet som i årene under Solberg-regjeringen hadde hatt navnet Arbeids- og sosialdepartementet.
Departementet spilte en stor rolle i den største skandalen i norsk offentlig forvaltning på mange tiår, da statsråd Anniken Hauglie 28. oktober i 2019 avslørte den såkalte NAV-skandalen. Statsråden avdekket på en pressekonferanse at NAV i en lang periode hadde tolket og praktisert EØS-reglene feil. Denne tolkningen hadde ført til at flere titalls personer hadde blitt uskyldig dømt for trygdesvindel. Granskningen etter skandalen påla departementet et betydelig ansvar, selv om det var NAV som måtte ta hovedansvaret: «Nav har hovedansvaret for feilpraktiseringen. Samtidig har Arbeids- og sosialdepartementet, Trygderetten, påtalemyndigheten, advokater, domstolene og akademia et betydelig ansvar».
Kommentarer (2)
skrev Jon Gisle
OBS! Artikkelen trenger oppdatering fordi Arbids- og inkluderingsdepartementet gjenoppsto med regjeringen Støre i 2021.
svarte Kjersti Kanestrøm Lie
Takk for innspill Jon, jeg skal ta det videre. Mvh. Kjersti
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.