Antonio Canova

Antonio Canova var en italiensk billedhugger og arkitekt. Ved siden av Bertel Thorvaldsen er han klassisismens mest typiske representant. Men mens Thorvaldsen vesentlig søkte tilknytning til antikkens høyklassiske stil, søkte Canova vel så mye til en skulpturalt friere og mer følelsespreget hellenisme.

Sin utdannelse og første gjennombrudd fikk han i Venezia. Han drog 1779 til Roma, kom under Johann Joachim Winckelmanns og Anton Raphael Mengs´ innflytelse og vakte oppsikt med en gruppe av Thesevs' seier over Minotaurus (1785). Deretter utførte Canova gravmælene for pavene Clemens 14, i Santi Apostoli, og Clemens 13, i Peterskirken. Andre viktige skulpturverker er Amor og Psyke, Hebe, Persevs (inspirert av Apollo fra Belvedere) og De tre gratier.

I det første tiår av 1800-tallet virket han i Paris etter innbydelse fra Napoleon 1 Bonaparte, og utførte idealiserende portrettstatuer av ham og hans krets, for eksempel Pauline Borghese som Venus. Fra denne perioden er også erkehertuginne Maria Christinas gravmæle i Augustinerkirken, Wien og dikteren Alfieris i Santa Croce, Firenze. I 1815 kom han tilbake til Italia, og oppnådde å få utlevert en del av de mesterverkene av skulptur som var blitt ført bort i Napoleons-tiden.

I sin fødeby Possagno bygde han en kirke med Pantheon som modell, laget alterbildet og fikk sin grav der. Modellene til hans arbeider er samlet i Gipsoteca, Possagno.