Antakya ble anlagt cirka 300 fvt. av kong Selevkos 1. og oppkalt etter hans far Antiokhos, en av Filip av Makedonias generaler. Byen var hovedstad i selevkidenes syriske rike, senere de romerske stattholderes, somme tider også de romerske keiseres residens. Antakya hadde den gang stor handel og industri og var Romerrikets tredje største by med kanskje en halv million innbyggere. Antiokia var sete for teologisk vitenskap (her ble navnet «kristne» først brukt) og samlingssted for ti kirkemøter.
Kalifen Omars erobring i 638 gjorde slutt på Antiokias storhet. Fyrstedømmet Antiokia, som ble opprettet av korsfarerne i 1098, ble erobret av mamelukkene i 1268. Patriarkene av Antiokia hadde ikke sete i byen, men blant annet i Damaskus. Antakya ble tyrkisk i 1516 og syrisk i 1920. I 1938 ble Antakya hovedstad i den autonome republikk Hatay (Iskenderun), som i 1939 ble innlemmet i Tyrkia.
Byen er gjentatte ganger ødelagt av jordskjelv. Et jordskjelv i 1872 hadde en styrke på 7,2 Mw, og 1800 personer omkom. Et kraftig jordskjelv rammet byen i februar 2023, se avsnittet Jordskjelv 6. februar 2023 i artikkelen om byen Gaziantep. Dette jordskjelvet, som hadde styrke 7,8 Mw, hadde episenter i Pazarcik, 48 kilometer nord for Gaziantep.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.